Tilbake til startsiden


Sandvikselven er navnet på den nederste del av Sandviksvassdraget som renner ut ved Sandvika. Sandvikselven dannes ved sammenløpet av Lomma og Isielven ved Vøyenenga. Lomma kommer fra Kutjern nord for Gyrihaugen i Ringerike kommune. Isielven kommer fra Burheim på Krokskogen.

Sandviksvassdraget renner gjennom marine avsetninger med store forekomster av kalk på sin tre mil lange vei ned til sjøen. Vassdraget har derfor en stor tåleevne for sur nedbør og har en stabil pH-verdi nær 7.0 (nøytral). Dette er gunstig for livet i elven.

Massene Sansvikselven har fraktet med seg er avsatt ved utløpet og har gitt opphav til blant annet Kadettangen.

Det er betydelig industri og annen næringsvirksomhet langs elven. Det har i perioder vært store utslipp som har forurenset elven, blant annet fra Hamang papirfabrikk.

Navnet Løxa, som ble brukt om elven tidligere, forteller at elven har vært rik på laks.

Mer om fiskebestandene i Sandvikselven
Laks og sjøørret vandrer naturlig opp til Bjørum Sag i Isielven og til Wøyen Mølle i Lomma. I forhold til vannmengden har elven en av de tetteste bestandene med laks og sjøørret i Norge. Yngelen vokser opp til smolt i elven, vandrer ut i sjøen om våren, og er da ca. to år gammel. Når den vender tilbake fra sjøen etter ett til to år, er vekten økt til 1.7 – 6 kg. Sandvikselven er den største bidragsyteren til sjøørretfisket i Indre Oslofjord.

Sandvikselven er en typisk flomelv med meget liten normalvannføring. Elven er stri og har forholdsvis få stille områder nedenfor Tangen bro. Ovenfor Tangen bro, nord for Franzefoss, har vi "Langhølja". Se Kart. Dette er en lang stilleflytende og dyp høl med en lengde på ca. 300 meter. Denne hølen er "hjertet" i Sandvikselven, hvor fisken stopper i lengere perioder mens den vandrer oppover, for så å gå videre ved neste flom. Her overvintrer det også en god del sjøørret etter gytingen. Når våren kommer, slipper den seg ut med vårflommen.

Bestanden av sjøørret i Sandvikselven hadde etter 1987 hatt en negativ utvikling. Det var mange årsaker til dette. I 1987 og 3 - 4 år fremover var det til dels store angrep av sykdommen UDN (en hudsykdom) på fisken. Mye av den voksne gytemodne sjøørreten døde før den fikk gytt. Det har også vært store flommer etter at rognen har vært lagt. I tillegg til dette har det vært store isganger på ettervinteren og våren, samt flere tørkesomre da den utsatte yngelen har måttet bøte med livet.

Den forlengete sesongen for sportsfisket i Oslofjorden er også med på å gi en negativ utvikling av sjøørretbestanden. Det er derfor viktig at fiskere følger reglene for minstemål. Det er også viktig å ikke ta fisk som er i dårlig kondisjon. En sjøørret skal være skikkelig rund og "fast i fisken". Er den ikke det, så har den sannsynligvis nettopp kommet ut i fjorden fra elven etter gyting eller overvintring. Den trenger da ett år i sjøen for å komme i skikkelig kondisjon igjen. Det henstilles til alle fiskere om å sette slik fisk ut igjen!

De siste sesongene har vist en bedring av kondisjonen til sjøørreten på vei oppover i forhold til bunnårene på 90-tallet, men det er fortsatt et stykke igjen til gamle høyder.

Vestre Bærum sportsfiskere har satt ned en egen komite som har ansvar for Sandvikselven.


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Sandvikselven)

Lokalhistoriewiki (Om Isielven)

Vestre Bærum sportsfiskere

Kulturminner i Sandvika. (2005). Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

 

 

 

 

 

 



 

Utløpet av Sandvikselven ved Kadettangen 1952. Broen til Kalvøya kom ti år senere. Kilde: Bærum bibliotek
Her møtes Sandvikselven (under broen) og Rønne elv (foran). Sett fra nordøst.
Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning

Sandvikselven

Sandvikselven ved Hagelund 1907. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek