Tilbake til startsiden

Kalkfabrikken ble etablert som et aksjeselskap under navnet Slæpenden Kalkverk i 1914. Det ble da bygget en moderne sjaktovn. I denne ovnen ble kalk og kull fylt ned i et brennkammer fra toppen av ovnen. Ved oppfyring ble det først lagt inn en favn ved, deretter lagvis kull og kalkstein. Kull (og koks) ble heist opp til toppen av ovnen med en elektrisk vinsj. Når temperaturen kom opp i 1000 grader, ble karbondioksid i steinen frigjort og man fikk brent kalk. Den brente kalken ble tatt ut gjennom luker i bunnen og fraktet videre med jernbanen.
Ovnen hadde kontinuerlig drift.

Kalkverket leide bryggeplass på havnevesenets kai i Sandvika for utskipning av kalk.

I perioder leverte kalkfabrikken også store mengder kalkstein (ikke brent kalk) som ble brukt til karbidproduksjon, og gjødningekalk til jordforbedring. Gjødningekalk var stein som var blitt knust under brenningen og som var oppblandet med slagg.

Kalkstein ble fraktet fra lokale brudd med hest og vogn til ovnen. Men etter hvert gikk disse bruddene tomme for stein av god kvalitet, og etter 1924 hentet de kalkstein fra
brudd øst for Reverud, en kilometer vest for kalkfabrikken. Deler av Tanumveien går i dag gjennom gamle kalkbrudd. Se nederste bilde.

Antall arbeidere varierte fra 8 til 40 mann når det skulle brytes store mengder kalkstein.
Fabrikken var en viktig arbeidsplass, men den førte også med seg mye støv og støy.

Produksjonen ved fabrikken varierte mye fra år til år. Dette hadde blant annet sammenheng med kullpriser, byggeaktivitet og tilgang på god kalkstein.

Den siste brenningen fant sted i 1940.

Kalkovnen forfalt i årene etter 1940. Forslag om bevaring kom i 1978, og i 1981 vedtok kommunestyret i Bærum reguleringsplanen for kalkovnen og området rundt. Daværende eier, Slæpenden Kalkfabrikk A/S, stilte ovnen gratis til disposisjon.

Fra 1982 ble kalkovnen restaurert både innvendig og utvendig. Offisiell åpningsdag var 27. oktober 1996.

Asker og Bærum Historielag har kalkovnen som en av sine Faddersteder og følger med på tilstanden til bygningen.


Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 54.


Se også Mer om kalkbrenning.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum bibliotek

Kittelsen, Kjell H. (2005). Brent kalk. 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag

 

 

 

 

 

 

 

 



 

Slependen Kalkovn 1937. Kilde: Bærum kommunes brosjyre "Kalkovnen på Slependen"
Se også Detaljkart
Slependen Kalkfabrikk 2018. Vi ser heisehuset med spisst tak utenpå den runde ovnsbygningen. Heisen trakk opp kull og kalkstein som så ble fylt ned i ovnen.
Foto: Knut Erik Skarning

Slependen Kalkfabrikk (Slæpenden Kalkverk)

Tanumveien går i dag (2019) gjennom gamle kalksteinsbrudd som Slependen Kalkverk benyttet. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning