Det er mulig det var finner som først slo seg ned i dette området i Kjaglidalen.
Navnet Kjaglia mener mange kommer av "kjag og mas". Andre mener kjag er et gammelt navn på bregner som det vokser mye av her.
Nordre Kjaglia har gårdsnummer 70/2 og ligger nord for Kjaglienga. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige Kjaglia i 1883.
Forstkandidag Guthorm Andresen kjøpte Nordre Kjaglia i 1899. Han kjøpte også Bjørum sag og store skogområder, der han kunne felle tømmer til sagen. Han bygget Bjørumdammen og la forholdene bedre til rette for tømmerfløting i Isielven.
Nordre Kjaglia har blitt benyttet av speidere.
Livet på Nordre Kjaglia er beskrevet i artikkelen
Hoel, Peder. Minner fra Kjaglia. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1974 - 1977)
Litt om gårdsnavn og gårdsnumre
Nordre Kjaglia har, som nevnt ovenfor, gårdsnummer 70/2 og ble skilt ut fra den opprinnelige Kjaglia i 1883.
Nordre Kjaglia ligger trolig i samme område som den opprinnelige Kjagligården (gårdsnummer 70).
På norgeskart.no har den Nordre Kjaglia-plassen
som vi ser i dag gårdsnummer 70/3, som betyr at den har blitt skilt ut senere enn plassen med gårdsnummer 70/2.
I Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek kalles plassen med gårdsnummer 70/2, som lå helt oppe ved Nordre Kjaglia, for Kjaglienga. Dette er forvirrende siden Kjaglienga er navnet plassen som ligger et stykke lengre syd. Se Kjaglienga.
Også i Sefrakregisteret blir plassen et stykke lengre syd kalt Kjaglienga, men har
her fått gårdsnummre 70/1 og 70/2. Det kan tenkes at Sefrakregisteret her blander med Nordre Kjaglia.
Ifølge Harald Kolstad var det Kjaglienga som var den opprinnelige Kjakligården.
Kroken og Myra var plasser under Kjaglia.
Se Detaljkart
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Nordre Kjaglia