Tilbake til startsiden

Tanum er en av sentrumsgårdene i Bærum. Ringi, Haug og Grinigårdene kan være skilt ut fra Tanum.

Navnet kommer av tun og heimr, som kan tolkes til "inngjerdet jord". Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord.

Tidligere er navnet skrevet Tuneim, Tanem, Tanumb og Tannum.

Ved gården er det rundt 10 fredede gravhauger fra vikingtiden, hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det blant annet funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet. Se egen omtale av noen av gravhaugene.

Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum.

Gården ble ikke avfolket ved Svartedauden (1350).
Mesteparten av gården var i 1625 en del av Nesøygodset. En liten del av gården, kalt "Skismarka", var eid av presteskapet i Asker og leid ut til leilendinger. Den lå mellom Tanum og Ringi. Knud Frantzen kjøpte Nesøygodset og Tanum i 1663. Neste eier var Jacob Didriksen som solgte til Anna Krefting på Bærums Verk i 1682. Brukeren, Aksel Knudsen, kjøpte hele Tanum gård i 1718 og ble dermed selveier. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre Tanum og Nordre Tanum.

Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård.

Tanumgårdene har skog i Vestmarka.

Begge Tanumgårdene setret først på Tanumvollen i Gupumarka, og senere, til ca. 1905, på Grønland.

I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar (mål) innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer.

Nordre Tanums smie, badstue og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Se Detaljkart og bilde ovenfor.

Tanumgårdene skar is på Ståvivannet til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå.

Nord for kirkegården ligger "Kjerkesletta", hvor det på 1800-tallet var eksersis og paradeplass for rekrutter. Der har det også vært stevneplass.

På toppen av Tanumbakken står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne i 1962. Denne eika står kanskje ikke så lenge. Se Detaljkart

Tanum har aldri vært prestegård, den funksjonen hadde Bjerke.

Søndre Tanum
Etter at Aksel Knudsen solgte ut den ene delen fra Tanum i 1730, og selv ble eier av Søndre Tanum, har denne delen vært solgt flere ganger. Denne delen ble Nordre Tanum.

I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. Sigfred og Magnhild Friis hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

I dag (2019) driver gården med gressproduksjon, korn, tømmer og husdyr. Den eies av Kari-Margrete Friis. Hennes slekt har eid Søndre Tanum i flere generasjoner.

Søndre Tanum ble delt i følgende bruk:
Hellerud
Se egen omtale

Fjeldheim
Fjeldheim ble fradelt Søndre Tanum i 1896. Da bodde skomaker Lars Johansen her.
Se Detaljkart

Holstkleven
Se egen omtale

Tanumbråtan (Tanum braaten)
Se egen omtale

Sylta (Syltaløkka)

Se egen omtale


Nordre Tanum
Hans Håkonsen Jong kjøpte den delen av Tanum, som ble Nordre Tanum, i 1730. Nordre Tanum har deretter vært omsatt flere ganger.

1936 ble hovedhuset bygget om. Arkitekt var Arnstein Arneberg. Se bildene ovenfor.

I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.

Senere hadde gården 20 melkekyr og dyrket korn, høy, turnips og Tanumpotet, en helt spesiell potet som liknet Ringerikspoteten. Melkeproduksjonene ble nedlagt på 1970-tallet, da man gikk over til ren kornproduksjon.

I dag (2019) drives og eies gården av Andreas Lie Wessel som er fjerde generasjon Wessel på gården.


Nordre Tanum er delt opp i følgende bruk:
Lagerud
Se egen omtale

Østre Lagerud
Se egen omtale

Lund
Se egen omtale

Østre Lund

Se egen omtale

Høibak
Se egen omtale

Kvikkhytta
Brukes av speiderne.
Se Detaljkart

Søbråtan
Se egen omtale

Krokløkka

Krokløkka var en husmannsplass under Nordre Tanum.
Krokeika, som er fredet, har navn ette plassen.
I 1875 hadde de ikke husdyr. De sådde ¼ tønne bygg og satte 2 tønner poteter.

Se Detaljkart og bildet ovenfor.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Tanum gård

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

 

 

 

 

 



 

Tanum 1960. Sett fra vest. Våningshuset på Nordre Tanum ble bygget om i 1936. Sammenligne med bildet nedenfor. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Tanum 2008. Det store hvite huset lengst til høyre er våningshuset på Nordre Tanum. Til venstre for dette ser vi stabburet. Begge hus er fra midten av 1800-tallet. Øverste etasje på våningshuset ble bygget i 1880 - 1890, og huset ble utvendig restaurert i 1936. Det andre hvite huset er våningshuset på Søndre Tanum. Til venstre for dette ser vi stabburet fra midten av 1800-tallet. Nede til høyre skimtes taket på Tanum kirke.
Sett fra syd. Kilde: Lokalhistoriewiki

Tanum

Pause i høyonna på Tanum i 1940. Kilde: Bærum bibliotek
Nordre og Søndre Tanum 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Nordre Tanum 2020. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Krokeika 2020. Denne står nord for gården. Det er usikkert hvor lenge den blir stående. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Krokløkka var en husmannsplass under Nordre Tanum og har gitt navn til eiketreet på bildet ovenfor. Krokløkka lå i skogholtet midt i bildet. Se Detaljkart. Det er vanskelig å finne tufter etter denne plassen i dag. Bildet er tatt i 2020. Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Nord for kirken, rett over veien for våningshuset på Nordre Tanum, har det ligget smie, badstue og ishus. Det er vanskelig å finne tydelige tufter etter disse bygningene i dag. Bildet er tatt i 2020. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning