Tilbake til startsiden

Friskhytta ble bygget i 1920 av Karl Wittenberg. Tomta er på 4,8 dekar (mål). Opprinnelig var det et felleskap på fire personer som sto for hyttebyggingen. Tre av den trakk seg ut, og en av dem, Arne Ullsteen, eide hytta alene fra 1925. Arne Ulsteen var på den tiden formann i Skiklubben Frisk i Asker. Han lot klubben benytte hytta som klubbhytte og til treningssamlinger til slutten av 1930-tallet. En tegning av hytta ble benyttet som vignett på forsiden av den gamle Frisk-avisen. Arne Ulsteen jr. overtok hytta i 1957, og i forbindelse med Frisks 50-års jubileum i 1972 ble den overdratt til klubben.

En særlig ivrig bruker var forfatteren Nils Johan Rud. Han var en ivrig skribent i Frisk-avisen.

I 1975 ble hytta solgt til en privatmann.

Hytta ble benyttet til trening av milorgfolk under andre verdenskrig. 100 menn fikk her opplæring i sabotasjeteknikk. Offisielt var de på vedhogst. Instruktørene var lingefolk som var kommet over fra England i 1942 for å likvidere politimester Jonas Lie. Milorgledelsen i Norge nektet dem å utføre dette oppdraget av frykt for represalier. En av instruktørene var Johannes Andersen med tilnavnet "Gulosten". Han hadde kriminell bakgrunn, viste uprofesjonell holdning og ble sendt tilbake til England.

Milorg var den militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig (1940–1945). Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando).
Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon. Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge, samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasje­operasjoner.

Kompani Linge var en gruppe nordmenn som, etter spesialtrening i Storbritannia, ble satt inn i det okkuperte Norge for å utføre sabotasjeaksjoner mot fienden og instruere hjemmestyrkene.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

Store Norske Leksikon

Disen, Ole H. P. (2018). Milorghyttene i Vestmarka. Asker og Bærum historielags skrifter
nr. 58.

Kittelsen, Kjell H. (2010). Frisk-hytta, en gang Vestmarkas vakreste. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 50.

 

 

 



 

Friskhytta 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Friskhytta 2020. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning

Friskhytta under andre verdenskrig (1940 - 1945)

Friskhytta slik den så ut da den var i bruk. Kilde: Kittelsen, Kjell H. (2010). Frisk-hytta, en gang Vestmarkas vakreste. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 50.