Tilbake til startsiden

Festsalen

Cand.philol. Reberg bygget i 1918 en pensjonatskole med blant annet et hus med gymnastikksal. Huset lå på stedet der Festsalen, øvre del av Kinobygningen, ligger i dag. I gymnastikksalen ble det drevet gymnastikk, men det ble også vist film.

Reberg hadde fått bevilling av kommunen til å starte kino i 1922, men han fikk bare lov å vise film i når det var skolefri. Filmtypen man benyttet på den tiden var svært brannfarlig nitratfilm. Brannsikker acetatfilm kom først etter 1950. Ved et uhell ble film antent, og hele gymnastikksalen brant ned. Gymnastikksalen ble snart bygget opp igjen, men nå leide kommunen lokalet og overtok kinodriften. Kommunens kino her ble åpnet 25. august 1923. Det var plass til 200 personer, og en cellist og en fiolinist sørget for lyd. Filmene som ble vist var den svenske (!) filmen "Synnøve Solbakken" og Harold Lloyd-filmen "Hastverk". Kinoen gikk godt, og i 1924 vedtok kommunen å kjøpe gymnastikksalen. Overskuddet ble brukt til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med utbyggingen på Strand.

Det ble snart behov for en større kino. En tomt som lå mellom gymnastikksalen og undervisningsbygget (det som nå heter Stabækhøi), ble kjøpt av kommunen. Her ble det satt opp en helt ny bygning, og gymnastikksalen ble ombygget til festsal. Resultatet ble den Kinobygningen vi ser her i dag. Den nye kinoen sto ferdig 25. august 1926 med 360 plasser. Den er tegnet av Eilif Arneberg og himlingen av Guy Krogh (1937). Kinoen er nå nedlagt, men bygningen er fortsatt i bruk til kulturelle formål.

I festsalen har det vært blant annet danseskole (Svae).
Festsalen er fortsatt i bruk. En brukerforening, i samarbeid med de omkringliggende velforeningene, har drevet lokalt kulturhus i Kinobygningen etter at kinoen ble nedlagt. De kaller seg Kulturhuset Stabekk Kino. Brukerforeningen leier lokalene av kommunen, og de får noe økonomisk støtte. Et allsidig kulturtilbud, med blant annet teatervirksomhet, fyller den tidligere kino- og festsalen. Kulturhuset inngår i kommunens Kulturarena.


Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Rik på historie. Bærum Kommune

Lokalhistoriewiki

Normann, Liv Enersen. (2013). Et lite minne fra Øvre Stabekk. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene

Disen, Ole H. P. (2017). Filmens og kinoens barndom i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57

 

Festsalen er vestre (øvre) del av Kinobygningen vi ser. Opprinnelig var det ikke satt inn vinduer. Se bildet nedenfor. I høyre (nedre) del lå Stabekk kino. Foto: Knut Erik Skarning
Eldre bilde av Kinobygningen. Kilde: Prospektkort
Før Kinobygningen ble bygget i 1924, sto gymnastikksalen til Pensjonatskolen der Festsalen ligger i dag. Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Inne i gymnastikksalen.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)