Grevegården

Se også detaljkart

Grevegården har adresse Grevegården 24A.

Eiendommen som Grevegården ligger på, ble utskilt fra Stabekk Skog i 1880 og solgt til
doktor A. Wille. I skjøtet påpekes at "på Eiendommen maa ikke oppføres Kalkbrænderi, ei heller haves Dandsehus, Øl- eller Brændevinsudsalg, offentlig Kjeglebane eller Sygehus, ei heller Kobberslagerværksted eller deslige".

Navnet Grevegården har oppstått slik: Stabekk Skog var eid av grev Herman Wedel Jarlsberg på Bærums Verk. På folkemunne ble Stabekk Skog i en periode derfor kalt Grevestøkket, og dette gjorde at en av de senere eierne av eiendommen ga den aktuelle eiendommen navnet Grevegården. Wedel Jarlsberg har selv ikke bodd på gården.

Grevegården var bolig for sogneprest Grøndahl, den første presten i det selvstendige Østre Bærum prestegjeld, i perioden 1894 - 1918.

I 1918 kjøpte skipsreder Rudolf Thoresius Uglestad og fru Elise stedet. Senere overtok sønnen Rolf og kona Erna Uglestad.

Grevegården ble i 1974 solgt til Astrup-familien. De solgte den til murmester og eiendomsutvikler Trygve Brudevold for 5 millioner kroner i 1978. 
Brudevold-Gruppen hadde hovedkontor i Grevegården i mange år, og utparsellerte store deler av eiendommen til bygging av 25 rekkehus og eneboliger. Hovedbygningen var deretter hovedkontor for firmaet Elopak, før den i 2011, etter å ha stått tom et års tid, ble solgt av Elopaks eierselskap Ferd for rundt 23 millioner og tilbakeført som privat bolig.
Elopak var en leverandør av embalasjesystemer for ferske og flytende næringsmidler. De leverte blant annet melkekartonger. Firmaet ble grunnlagt av C. A Johansen & Co og J. L. Tidemanns Tobaksfabrik, senere Ferd AS i 1957.

Den store herskapelige hovedbygningen ligger i dag (2018) omgitt av boliger. Hovedhuset er på 1307 kvadratmeter, og tomten på ca. 9 dekar (mål).

Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Grevegården oppført med stor prydhage og 117 frukttrær, samt 18 dekar (mål) "annet".


Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lønnå, Finn. (1986). Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag

Mathisen, Bjørn Magne. (2021). Historien om Ekeberg, Løkeberg og Haslum - og litt om Avløs og Nes. Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658

 

 

Grevegården 1950, sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Grevegården ligger i dag (2018) godt skjult bak busker og trær. Foto: Knut Erik Skarning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbake til startsiden