Tilbake til startsiden

Stabekk skole (gammel og ny). Musikkorps og strykeorkester

Se også detaljkart

Den gamle skolen har adresse Gamle Ringeriksvei 24. Den nye skolen har adresse Gamle Ringeriksvei 23.

Barna fra Stabekk gikk tidligere den lange veien til Haug skole ved Griniveien. På begynnelsen av 1900-tallet var det stor byggevirksomhet i området, og det ble nødvendig å bygge ny skole.
Stabekk skole ble tatt i bruk i 1906.

Skolebygningen var i mur og hadde 4 klasseværelser, vaktmesterbolig i kjelleren og et uthus. Allerede i 1908 ble det bygget en ny fløy som ble tatt i bruk året etter. Her var det også sløydsal. Skolen ble påbygget i 1912 (se øverste bilde) og fikk gymsal i 1925 (se nestøverste bilde).

Da andre verdenskrig startet i 1940, okkuperte tyskerne alle bygningene på skolen. Skolen lå nær Skallum og Statens lærerskole i husstell der tyskerne hadde stor aktivitet. Eleven måtte undervises på Ungdomshuset, barnehjemmet og bedehuset.

Flere utvidelser ble gjort på 1950-tallet. I 1961 ble to av skolebygningene malt hvite (se bilde ovenfor). Skolen ble ombygget og rehabilitert i 1978 og1981. Hvitmalingen ble fjernet under den store rehabiliteringen i 2016 - 2017.

Høsten 2004 flyttet 1. - 4. klassingene til nye og tidsmessige lokaler rett over veien for den gamle skolen. Det nye skoleanlegget er tegnet av HWR arkitekter AS i Oslo, på en del av Stabekk høgskoles tidligere areal. Husstellskolen hadde et eget lite gårdsbruk, Bondebruket, her.

Elevene i 5. - 7. klasse ble værende i den gamle skolen, som nå er totalrenovert.

Musikkorps og strykeorkester
Stabekk skoles guttemusikkorps startet i 1915 med C. Herman Haug som første dirigent. Det ble skaffet instrumenter og uniformer til 40 gutter. Uniformene hadde lyseblå jakker med hvite bånd i mønster over brystet, hvite bukser og båtluer med blå bånd og hvite dusker.
I 1916 gikk korpset for første gang i spissen for 17. maitoget til Birkelunden og startet derved en tradisjon som fortsatt lever.
Utover 1930-tallet ble økonomien vanskelig, og antall korpsmedlemmer var nede i 14. Etter hvert fikk korpset noe kommunal støtte. Under andre verdenskrig (1940 - 1945) ble korpset midlertidig nedlagt. Etter krigen måtte mye bygges opp på nytt, men interessen var stor, og etterkrigstiden ble en blomstringstid. Det ble dannet et eget foreldrelag i 1952 med Petter Røybæk som formann. Han ble også dirigent, og drev korpset frem til å bli et av landets beste. Nå ble jentene også med.
I 1953 ble Venneforeningen opprettet, og denne arbeidet for å sikre det økonomiske grunnlaget og skape et godt miljø omkring korpset. Et eksempel på miljøskapning er det populære Blomstertoget som har vært arrangert hver 17. mai etter 1956.

I 1954 ble korpset adoptert av H. M. Kongens Garde og fikk nye flotte uniformer, inspirert av gardens uniformer. Nå var navnet Stabekk Skoles Musikkorps, også kalt Smågardistene.

Stabekk skole har også hatt eget strykeorkester. Det ble startet omkring 1950 med Henry Andersen som første formann og Gunnar Kjeldaas som dirigent. Orkesteret hadde samarbeid med Høvik skoles strykeorkester, der elevene kunne fortsette etter de var ferdige med skolen.

Orkesteret ble slått sammen med Høvik skolemusikk i 1987. I 2003 het orkesteret Bærum Unge Strykere (BUS).


Mer om skolehistorie i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 71.

 
Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Wikipedia

Wikipedia

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene

 

 

Stabekk skole omkring 1920. Kilde: Bærum bibliotek
Stabekk skole 2018. Sett fra øst. Dette er den gamle skolen. Bygningen til venstre er fra 1912, bygningen til høyre er fra 1906. Foto: Knut Erik Skarning
Øverst: Den nye Stabekk skole 2018. Sett fra vest.
Til høyre: Minneplakett på bygningen til høyre om elever som ble drept under andre verdenskrig.
Foto: Knut Erik Skarning
Gymsalen fra 1925. Sett fra nord. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Stabekk skole 1972. Skolen er malt hvit. Kilde: Bærum bibliotek