Tilbake til startsiden

Arkeologiske funn i Bjerkelunden

Se også detaljkart

Nedenfor står beskrivelser av funnene, hentet fra kulturminnesok.no. Tallene refererer til kartet øverst på siden.

1) Syv skålgroper som er 3 - 5 cm i diameter. De ligger på en østvendt bergnabbe som ligger under en bygning.
Skålgropene ble påvist sommeren 2015 av Ivar Lytomt. Se mer om skålgroper nedenfor.
Fra bronsealder (1800 fvt. - 500 fvt.) eller jernalder (500 fvt. - 1050 evt.).

2) Jordblandet gravrøys. Røysen er delvis gressbevokst.
Fra bronsealder (1800 fvt. - 500 fvt.) eller jernalder (500 fvt. - 1050 evt.).

3) Lav og jevn gravhaug som er 5 m i diameter og 40 cm høy. Den består av stein og jord.
Fra jernalder (500 fvt. - 1050 evt.).

4) Feltet består av til sammen 45 sikre funn av skålgroper. Feltet ble undersøkt sist i 2010.
Dette funnet ligger på en privat eiendom, og er ikke egnet for besøk.
Fra bronsealder (1800 fvt. - 500 fvt.) eller jernalder (500 fvt. - 1050 evt.).

Mer om skålgroper
Et skålgropfelt kan bestå av fra én skålgrop til flere hundre. De kan ligge tilsynelatende helt tilfeldig plassert på berget, eller i klare mønstre, eller være del av et større figurativt motiv. De finnes i forbindelse med graver, beitemark og seterdrift.
Skålgropene er lokalisert på fast berg eller på kampesteiner som er blitt fraktet med isen.

I Skandinavia dukker de tidligste skålgropene opp i forbindelse med graver fra omkring yngre steinalder (ca. 4000 fvt. - 1800 fvt.). Man vet ikke helt hvor lenge man har produsert skålgroper i Norge.
Skålgroper finnes i alle land, og er brukt over en såpass lang periode at de neppe har hatt én og samme betydning over alt.

Ivar Lytomt skriver i Asker og Bærum historielags skrifter nr. 56 (2016) følgende (noe redigert):
"Arkeologene har lenge grublet over hva skålgropene skulle tjene til og hva de symboliserer. Noen mener at de kan være fruktbarhetssymboler, da de nesten alltid ligger i nærheten av dyrket mark. En hovedteori er at de er offerskåler som man for eksempel helte blod eller annen væske i. Det er også foreslått at det rituelt ble malt mel i skålgropene fordi de fleste er funnet i nærheten av åkerlandskap. Siden påfallende mange skålgroper rundt omkring i landet, også i Bærum, vender mot soloppgangen, har man kanskje villet hilse den nye dagen. På Vestlandet la man for ca. 200 år siden blåbær i skålgropene for å få hell i bærplukkingen. Kan denne tankegangen være levninger etter gammel overtro? I tidligere tider fylte man kanskje også noe i skålgropene for å få noe igjen."


Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 4


Kilder:

kulturminnesok.no

Lytomt, Ivar. (2016). Skålgropene i Bjerkelundsveien. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 56

 

1) På denne fjellknausen, rett under huset, finner vi skålgroper. Foto: Knut Erik Skarning
2) Vi ser rester av en gravhaug midt i bildet. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning 2018
1) Skålgroper 2018. Foto: Knut Erik Skarning
3) Foran den brune furustammen, mellom veien og stien som tar av til høyre, ligger en ganske lav gravhaug. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning 2018
Her er funnene i Bjerkelunden markert. Hvert funn er beskrevet nedenfor.
Kilde: kulturminnesok.no
1 Skålgroper
2 Gravhaug
3 Gravhaug
4 Skålgroper
4) Disse skålgropene ligger i en privat hage.
Kilde: akershus.no