Tilbake til startsiden

Presterud

Se også detaljkart

Presterud har adresse Gamle Ringeriksvei 49.

Presterud var opprinnelig en selvstendig gård, men gården lå øde i en del av
middelalderen (ca. 500 evt. - 1500 evt.) og ble lagt under Nadderud. Navnet kan tyde på at gården har hørt under kirken eller vært eiet av en prest.

Gården ble i 1808 skilt ut fra Nadderud. Senere ble noe areal på sørsiden av Gamle Ringeriksvei kjøpt fra Gjønnes. Gårdens jorder gikk da helt ned til der Kolsåsbanen går i dag. Størstedelen av gården ble senere frasolgt og tillagt Nadderud. I årene etter 1903 ble disse frasolgte områdene utparsellert til boligtomter i forbindelse med Egne Hjem-utbyggingen.

Det eneste som er igjen av gården, er tunet. Det består av tre bygninger: våningshuset, stabburet og det sammenbygde uthuset. Alle bygningene er tidfestet til første halvdel av 1800-tallet, med ombygginger tidlig på 1900-tallet. I kjøkkenet er gruen bevart. Stabburskjelleren skal være eldre enn stabburet.

Gårdshusene var i mange år gjestgiveri og skysstasjon. På 1800-tallet hadde gården skjenkebevilling.

Presterud allé like ved gikk gjennom den tidligere hagen til Presterud gård.
Ute ved veien sto tidligere en milesten som fortalte at stedet lå en mil fra Oslo.

Presterud hadde en husmannsplass, Presterudbråten, som lå på hjørnet av dagens Gopledalsveien og Bjerkelundsveien. Her gikk den gamle gårdsveien mellom Stabekk, Nadderud, Grav og Voll. Se Detaljkart.

Bærum kommune kjøpte Presterud i 2017. Det er (2019) uklart hva gården skal brukes til i fremtiden.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Bærumskart

SEFRAK-registeret

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene

 

Presterud 2018. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Presterud 2018. Sett fra sydvest, fra Gamle Ringeriksvei. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet på Presterud 1975.
Kilde:
Bærum bibliotek

Til høyre: Stabburkjelleren skal vær eldre enn stabburet.
Kilde: Bærum bibliotek