Tilbake til startsiden

Nadderudgårdene

Se også detaljkart

Gårdsnavnet har en usikker opprinnelse. Kanskje kommer det av mannsnavnet Naddi. eller det kan komme av naddr som betyr en pigg eller stift.

Nadderud lå i middelalderen (500 evt. - 1550 evt.) under Hovedøya kloster og ble overtatt av kongen ved reformasjonen på 1500-tallet.

Nadderud kalkovn lå mellom Bjerkelundsveien og Kolsåsbanen. Se Detaljkart. Gården leverte kalk til Akershus festning i 1629, i 1634 til tollboden i Moss og til Det kongelige slott i 1827.

Nadderud gård ble delt på 1700-tallet.

Øvre og nedre Nadderud hadde i 1826 til sammen 335 dekar (mål) innmark, 8 hester, 18 storfe og 25 sauer.

I Nadderuddammen, som vi ser på nestnederste bilde, skjedde det en ulykke i 1917. Tre gutter var ute på en flåte som veltet, og alle tre druknet. Det sies at det aldri har vært så mange mennesker i Haslum kirke som under guttenes begravelse.

Nedre Nadderud
Nedre Nadderud ble i 1900, etter flere eierskifter og oppdelinger, solgt til Typografenes Byggeselskap for utparsellering av boligtomter til selvbyggere. Selskapet endret i 1902 navn til Egne Hjem, og ble grunnlaget for strøket med samme navn.

Nedre Nadderud lå i området der Nadderudveien 26 ligger i dag. Se det nederste av bildene ovenfor.

Øvre Nadderud
Det har vært flere eiere av Øvre Nadderud. Gården ble kjøpt av Hans Burum i 1911 og har senere vært i familiens eie. Gården hadde stor besetning av melkekyr og slaktegriser. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øvre Nadderud registrert med 408 dekar dyrket jord og 324 dekar skog og annen utmark, 68 frukttrær, 4 hester, 40 storfe og 365 griser.

Etter andre verdenskrig ble store deler av gården utbygd med boliger, skoler og idrettsanlegg..


Bruk og plasser under Nadderud

Presterud.
Se egen omtale

Presterudbråten lå ved krysset Bjerkelundsveien - Gopledalsveien.
Se detaljkart.

Ødegården (Øygarden)
var en plass nær stedet Nadderud stadion ligger i dag. Øygardveien har navn etter plassen. 
Se egen omtale.

Lille Nadderud
Se egen omtale.

Grindstuen
Se egen omtale.

Bjellum
Kan ha vært en ødegård som er nevnt som underbruk til Nadderud i 1448. Bjellumskogen er et tidligere brukt navn om skogområdet langs Bjerkelundsveien. Se Kart med historiske navn

Friområdet Bjerkelunden, ved krysset Bjerkelundsveien - Parksvingen, ble etablert i tilknytting til Egne Hjem-utbyggingen rundt 1900.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23


Kilder:

Lokalhstoriewiki

Lokalhstoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Digitalarkivet

SEFRAK-registeret

Øvre Nadderud 2018. Dette er hovedbygningen sett fra nord. Bygningen er fra midten av 1800-tallet. Foto: Knut Erik Skarning
Øvre Nadderud 1950. Sett fra nordøst. Vi ser hovedbygningen til venstre. Bak ser vi Nadderuddammen som nå er fylt igjen. Kilde: Bærum bibliotek
Hovedbygningen sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Det står et flott tuntre på gården. Bak ser vi stabbur og driftsbygning. Stabburet er fra første del av 1800-tallet. Foto: Knut Erik Skarning
På gården finner vi nå (2018) et kakkelovnverksted. Foto: Knut Erik Skarning
På dette området, ved Nadderudveien 26, lå gården Nedre Nadderud. Her var det opprinnelig bolig for gårdsarbeidere. Bildet er tatt fra øst i 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet 1970. Kilde: Bærum bibliotek