Tilbake til startsiden

Gårdsnavnet Bryn kommer av bru og vin. Ordet Vin har blitt redusert til n. Vin betyr gresslette eller beite. Navnet betyr altså gården som ble anlagt på beitemarka ved broen. Broen er broen over Lommedalselven. Vingårdene ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.
Navnet har tidligere vært skrevet Bryy, Bryen og Brynd.

Bryn kan ha blitt skilt ut fra sentrumsgården Berger. Bygdeborgen Lille Kolsås er orientert mot Bryn.

Omkring år 1400 tilhørte Bryn Tanum kirke og Nonneseter kloster. Det jordet som Bryn kirke senere ble bygget på, het Klosterjordet. I 1604 eide den rike jordeieren Bjørn Hauger gården. Senere ble gården kjøpt av en annen rik jordeier, Knud Frantzen som eide Nesøygodset. Han solgte Bryn til Johan Krefting på Bærums Verk i 1674, og gården lå under Bærums Verk frem til 1766.

Fra 1766 var Bryn delt i to bruk inntil Ole Hansen samlet gården igjen rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver fremdeles gården.

Gårdbruker Olaf Bryn var ordfører i Bærum i årene 1910 - 1916, stortingsmann for Høyre i 8 år fra 1921, og han satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med Østre Rud, som hadde vært i familiens eie siden 1829. Østre Rud måtte Imidlertid selges i mellomkrigstiden (1918 - 1940) på grunn av trange økonomiske tider.
Olaf Bryn har gitt navn til Olaf Bryns vei. Brynsveien har navn etter Bryn gård.

Bryn sag ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart startet opp igjen. Forordningene i 1616 dreide seg om betingelsene for å få rett til å drive sagbruk, og ble gitt i et kongebrev.

Bryn setret på Kvernhusdalen i Kjaglidalen, hvor gården har sin skog. Senere setret gården på Avtjernsetra.

Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i jernverkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800-tallet knyttet ekteskapelige forbindelser mellom Levre og Bryn de to gårdene sammen.

Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn.

I 1826 hadde Bryn, med Kullebundsbråten, 238 dekar (mål) innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 19 sauer. Det året solgte gården 30 favner ved. De sådde 19 tønner korn og satte 17 tønner poteter.

I 1939 var Ragnhild og Erling Holmen eiere og brukere. Det ble dyrket 50 dekar vårhvete, 43 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 12 dekar poteter, 18 dekar kålrot, 1 dekar kål og 2,2 dekar jordbær. Det var 111 dekar eng til slått. Totalt var det 145 dekar jordbruksareal og 580 dekar barskog. Gårdens samlete areal var på 986,5 dekar. I hagen var det 295 frukttrær og 126 bærbusker. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 1 okse, 6 kviger og 27 kyr. Det var også 5 grisunger, 100 høns og 45 kyllinger på Kullebundsbråten.

I dag (2020) driver gården med korndyrking og har et gartneri, Bryn gartneri.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 



 

Bryn 1969. Sett fra sydvest. Driftsbygningen til venstre er fra første del av 1800-tallet, stabburet er fra midten av 1800-tallet, våningshuset er fra omkring 1930 og drengestuen helt til høyre er fra første del av 1900-tallet. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Bryn 2020. Sett fra syd. Vi ser Bryn kirke i bakgrunnen. Foto: Knut Erik Skarning

Bryn

Bryn 1969. Sett fra sydøst. Vi ser den store frukthagen. Kilde: Bærum bibliotek
Over: Bryn 1910. Sett fra syd. Vi ser stabburet, våningshuset og drengestuen.
Kilde: Bærum bibliotek

Til venstre: Olav Bryn.
Se teksten nedenfor.
Kilde: Bærum bibliotek
Bryn 1912. Slåttegjester får slåttegrøt. Navnene på personene kan man se på
Bærum bibliotek
Bryn 1930. Anna Staavi og Ragnhild Holmen. Ragnhild Holmen startet Bryn gartneri. Kilde: Bærum bibliotek
Nærbilde av gården 2020. Fra venstre ser vi driftsbygningen, stabburet, våningshuset og drengestuen. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Bolig for fjøsrøkter
Samvirkelag
Bryns- bakken
Bryn gård
Bryn kirke