Tilbake til startsiden


Fra Fattiggården til Dønski bo- og behandlingssenter/Dønski sykehjem
Ida Haukeland Janbu skriver i artikkelserien Månedens kulturminne om Fattiggården på Dønski (noe redigert):

"Fra omkring år 1200 ble de fattige plassert på legd. Dette var en ordning der gårdene i herredet etter tur var pliktige til å la de fattige få hus og mat. Bærums myndigheter var stadig opptatt av fattigdomsproblemet, som var økende på 1800-tallet. Som årsaker til fattigdom ble nevnt dovenskap, ødselhet, usædelighet og ubesindig ekteskapsstiftelse.

Fattigkommisjonen anbefalte opprettelsen av en arbeidanstalt, og i 1879 kjøpte Bærum kommune Dønski og anla fattiggård der. Sammen med Fattigloven av 1900 førte dette til slutten på legdsordningen. Fattiggårder skulle virke avskrekkende ved at fattigvesenet uten skrupler kunne bortvise den arbeidsføre fattige dersom han ikke ville finne seg i å arbeide der. Fattiggården på Dønski kunne ta imot 30 fattiglemmer. Bestyrer og bestyrerinne var Chr. Stendal og frue.
I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs.

De fattige skulle arbeide på gården til ”fastsatte Tider efter deres Kræfter og Anlæg”. De kunne ikke forlate anstalten uten lov, og ble straffet med ris eller isolasjon for brudd på husets ordensregler, som dovenskap, ulydighet eller uhøflighet. Flesteparten av beboerne var gamle og syke og egnet seg dårlig som gårdsarbeidere."

I 1898 endret fattighjemmet navn til Bærums fattig- og pleiehjem.

Den gamle hovedbygningen på Dønski gård ble revet i år 1900 og ny murbygning oppført. Se tredje og fjerde bilde ovenfra.

Gårdsbruket ble skilt fra pleiehjemmet i 1909.

Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i ble det omkring 1910 satt av seks rom i den nye murbygningen, som skulle brukes til behandling av syke. Dette var forløperen til Bærum sykehus. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.

I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. Etter hvert tok sykeavdelingen over stadig flere av gamlehjemmets plasser, og navnet ble Bærum kommunale pleiehjem.

I 1954 ble nybygg til murbygningen fra 1900 innviet, slik at det totalt ble 90 plasser. Se andre bilde ovenfra.

I 1991 ble bygningene revet. Det nye Dønski sykehjem ble innviet 1991. Se øverste bilde.

Stedet het en periode Dønski bo- og behandlingssenter. I dag (2020) heter stedet Dønski sykehjem.

Adressen er Dønskiveien 55.

Dønski omsorgsbolig, tidligere Dønski boliger med service, ligger også i Dønskiveien 55 og har i dag (2019) 81 leiligheter.

Kilder:

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Lokalhistoriewiki

Dønski bo- og behandling

Dønski sykehjem

Bærum bibliotek

Dønski omsorgsbolig

Tangen, Ragnhild. (2021). Dra fattiggård til sykehus. Årbok for Asker og Bærum historielag
nr. 61
. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.

 

 

 

 

 

 



 

Bærum kommunale pleiehjem 1955. Bygningen til høyre ble bygget i 1954 som tilbygg til bygningen på bildet nedenfor. Disse bygningene ble i 1991 erstattet av Dønski bo- og behandlingssenter som vi ser på bildet ovenfor. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Dønski bo- og behandlingssenter 2020. Her ligger også Dønski boliger med service.
I dette området lå opprinnelig gården Dønski, senere Fattiggården og flere helseinstitusjoner
. Se nedenfor. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning

Dønski bo- og behandlingssenter (sykehjem) og
Dønski omsorgsbolig

Bærums gamlehjem, senere Bærum kommunale pleiehjem. Bildet viser murbygningen som kom i år 1900. Bildet er fra 1950. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Bærums gamlehjem, senere Bærum kommunale pleiehjem. Bildet viser murbygningen som kom i år 1900. Bildet viser murbygningen som kom i år 1900. Bildet er fra 1930. Sett fra nordøst. Kilde: Bærum bibliotek