Tilbake til startsiden

Helgerud ble ryddet i middelalderen (ca. 500 evt. - 1500 evt.) mellom Levre og Dønski på "Flaten" på toppen av Evjebakkene.

Navnet kan komme av mannsnavnet Helle, altså gården som Helle ryddet. Navnet kan også stamme fra kvinnenavnet Helga.

Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var en viktige inntektskilder for Helgerud.

I 1828 hadde gården 30 dekar (mål) innmark og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer.
I 1939 var gårdens areal 130 dekar (mål), hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk, mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker.

På 1600-tallet var Helgerud krongods, som ble kjøpt av den store eiendomsbesitteren Knud Frantzen på Kjørbo, før den ble eid av bønder.

Gården har blitt solgt mange ganger. Donato Brambani kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg til sin produksjon ved kalkfabrikken i Sandvika. Han solgte gården i 1885. Ved Johannesberg kan man se kalkbrudd. Se også Detaljkart

Sogneprest Hjalmar Munthe-Kaas kjøpte Helgerud og Søndre Levre og var eier av begge gårdene i 1903.

Like før andre verdenskrig kjøpte Bærum kommune Helgerud gård av arvingene til sogneprest Munthe-Kaas. 

Rådmann Ørnulf Halmrast bodde noen år på Helgerud. Under andre verdenskrig (1940 – 1945) rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten gården og benyttet den til Arbeidstjenesten (AT). Mer om AT nedenfor. Rådmannen måtte da flytte.

Etter krigen hadde parkvesenet planteskole og verksted på Helgerud. I dag (2020) er det barnehage ved stabburet.

Gården ble utparsellert til kirke og boliger. Et stort areal er også blitt parkeringsplass for Bærum Sykehus.

Helgerud kirke ble bygget like ved gårdstunet. Den sto ferdig i 1982. Gården ble revet i forbindelse med kirkebyggingen.

Av gårdsbebyggelsen er det bare stabburet som står igjen.

Mer om Arbeidstjenesten
Arbeidstjenesten (AT), var opprinnelig en ordning som ble innført av det norske Administrasjonsområdet sommeren 1940, og som i første omgang tok sikte på å skaffe nødvendig hjelp til landbruket. Senere overtok nazistene arbeidstjenesten, og den fikk også en militær rolle. Det ble obligatoriske utskrivninger av ungdommer, og disse ungdommene var tenkt satt inn i kamper på kontinentet på tysk side. Hjemmestyrkene gjennomførte flere aksjoner mot kontorer som sto for utskrivning. De som stakk av fra arbeidstjenesten var de opprinnelige "Gutta på skauen". Senere er dette blitt et begrep for all motstandsvirksomhet som foregikk i marka.


Helgerud kalkovn

Helgerud kalkovn lå der kalkbruddet til Brambani senere kom. Se også Detaljkart

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.

SEFRAK-registeret

 

 

 



 

Helgerud 1950. Våningshuset var fra midten av 1800-tallet. Vognskjulet og driftsbygningen vi ser bakenfor, var fra siste del av 1800-tallet. Bak trærne til venstre ligger stabburet som fortsatt står. Sett fra vest.
Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Det eneste som står igjen av Helgerud, er stabburet fra siste del av 1800-tallet. Sett fra øst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning

Helgerud

Helgerud under rivningen i 1982. Det frittstående tårnet, støpulen, til kirken som ble bygget her, Helgerud kirke, er allerede satt opp. Kilde: Bærum bibliotek
Bolighus og stabbur 1965. Kilde: Bærum bibliotek
Vognskjul og driftsbygninger 1965. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Stabbur og våningshus 1896. Vi ser sogneprest Munthe-Kaas med hest midt i bildet. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset 1896. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Arbeidet som ble utført i forbindelse med Arbeidstjenesten omfattet etter hvert mer enn vanlig gårdsarbeid. Kilde: Bærum bibliotek
Helgerud kalksteinsbrudd 1880. Kilde: Bærum bibliotek

Arbeidstjenesten (AT) organiserte gårdsarbeid på Helgerud under andre verdenskrig (1940 - 1945). Se teksten nedenfor. Bildet er tatt i 1942. Kilde: Bærum bibliotek