Tilbake til startsiden

En vet ikke hva det merkelige navnet betyr.

Langelår lå øde i senmiddelalderen etter Svartedauden (1350).

I 1661 hørte gården Langelaar til borgermester Nils Lauritsen i Kristiania. Jacob Didriksen ble eier i 1666. Deretter skiftet gården eier med få års mellomrom. I 1718 overtok Anna Felber Krefting, eier av Bærums Verk, Langelår. I 1766 ble Børre Olsen på Dønski eier. Fra da av var Langelår husmannsplass under gården Dønski, helt til Bærum kommune kjøpte Dønski og Langelår i 1879.
Etter dette ble jorden på Langelår drevet fra Dønski.

På Langelår hadde de i 1875 2 kyr og 2 sauer. De sådde 2/8 tønne bygg, 5/8 tønne havre og satte 2 tønne poteter.

Langelårsstua ble i 1883 flyttet til Dønski, restaurert i 1913, og ble vaktmester- og drengestue.

Langelårslaet ble antakelig bygget da Langelår ble fraflyttet. Dette var en utlåve som sto på Langelår til utbyggingen av boliger på Dønski og Langelår begynte.

Løxa renseanlegg ble bygget like på nordsiden av Langelår. Se Detaljkart


Kilde:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

 

 

 

 



 

Se også Detaljkart
Langelår lå midt i det som nå er en trafikkmaskin der Bærumsveien møter E16. Dette bildet er mer oppdatert enn Detaljkartet. Kilde: kart.1881

Langelår

Langelår lå i dette området
Bærumsveien
E 16