Tilbake til startsiden


Grini lå nær krysset Tokes vei - Ole B Munchs vei.

Navnet Grini er satt sammen av gran og vin som betyr beitemark, altså gården ryddet på den beitemarka hvor det vokste gran. "Vin" er blitt til "i" i Grini. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt. 

Man tror at Grini ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.).

På 1400-tallet lå gården delvis under Tanum kirke. På 1600-tallet lå den under Nesøygodset, og fra 1692 til 1758 under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den. En del av gården ble brukt av Anna Felber Krefting selv.

I Tanumåsen opp mot kirken finnes det malmsjakter fra den tidligste jernverkstiden.

Fra 1674 hadde Grini tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven.

På 1600-tallet ble gården delt i Nordre og Søndre Grini. I 1838 var gården delt i 6 bruk: Søndre Grini, Nordre Grini, Borkenholm, Øvre Grinibråtan, Nedre Grinibråtan og Vestre Grinibråtan.

Grinigårdene setret på Haugsvollen i Vestmarka.

I 1826 hadde Grinigårdene 252 dekar (mål) innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 24 sauer.

På Grini var det en gammel bondekalkovn, og i 1874 ble Grini Kalkbruk satt i gang. Ovnen lå ved krysset Skuiveien/Åses vei, og ble solgt til nedrivning omkring 1920.

I 1939 var M. Sand bruker på Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.

Kvinnehjemmet
I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til Magdalenahjemmet, også kalt Magdalenaasylet i Kristiania. Dette var et hjem for såkalte "falne" og "løsaktige" kvinner, kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av Lindern gård i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899. Da kjøpte stiftelsen Søndre Grini gård og innviet "Kvindehjemmet på Grini" i 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 dekar innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner og til betjeningen.
Kvinnene kom fra hele landet. Til sammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere eller lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til frem til 1944.

Navneendringen fra Magdalenahjemmet til Kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling. Magdalenahjemmets navn henspiller på den syndefulle Magdalena som oppsøkte Jesus, salvet hans føtter og ble tilgitt sine synder.

Alle kvinnene som ble tatt inn, måtte ønske det selv. De måtte forplikte seg til arbeid og forsakelse på veien mot et respektabelt liv. De deltok i gårdsarbeid og fikk opplæring i husarbeid. Etter oppholdet på Grini, ble kvinnene attraktive hushjelper. En del reiste til Amerika og la fortiden bak seg, og noen ble gift på hjemstedet. Man regnet med at rundt halvparten ble "reddet".

Da andre verdenskrig var over, ble det pålagt å stenge Lebensbornhjemmet på Godthaab. De fleste barna ble adoptert bort, men 20 barn, som ble erklært å ha psykisk utviklingshemming, ble plassert på det tidligere Kvinnehjemmet på Grini, siden Emma Hjorths Hjem var fullt.

Kvinnehjemmet ble overtatt av Emma Hjorths Hjem i 1947 og ble senere utparsellert til boliger.


Husmannsplasser under Grini og plasser som senere ble skilt ut fra Grini
Borkenholm.
Se egen omtale

Høibakk (Åsheim).
Se egen omtale

Øvre Grinibråtan,
Se egen omtale

Nedre Grinibråtan.
Se egen omtale

Vestre Grinibråtan.
Se egen omtale

Grønneng.
Se egen omtale

Borkenholm gartneri.
Se egen omtale

Smedstua.
Se egen omtale


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Bærumskart

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Digitalmuseum.no

Kostveit, Eva Holo. (2020). Kvinnehjemmet på Grini. Årbok for Asker og Bærum historielag
nr. 60
. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.

 

 

Se også Detaljkart
Grini år 1900. Gården var da blitt kvinnehjem. Kilde: Bærum bibliotek

Søndre og Nordre Grini. Kvinnehjemmet

Slik ser det ut i dag (2020) der Søndre og Nordre Grini lå. Ingen bygninger fra gårdene står igjen. Veien vi ser, er Tokes vei. Bildet er tatt i 2020. Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Fra vaskeriet på Kvinnehjemmet. Kilde: Historie.no