Tilbake til startsiden


Middelalderveien (Bispeveien) og Pilegrimsleden

 

Middelalderveien (Bispeveien)
I 1594 var bispen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis, og det er grunnen til at vi vet omtrent hvor Middelalderveien gikk. Veien gikk over Fåbro som var det stedet man kunne passere Lysakerelven den gangen. Veien gikk videre nordover litt vest for Vollsveien, der det nå er villahager. Den fortsatte deretter gjennom Bærum mot Haslum kirke, så over til Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. Veien har sannsynligvis gått forbi Voll og Grav. Det er usikkert om bispen reiste nedenom Nadderud gård, eller om han valgte en mer nordlig rute. Han kan ha reist forbi Eikeli skole. Der har en vei i nyere tid fått navnet Bispeveien.
Det fantes allerede mange veier i Bærum i middelalderen. Vi konsentrerer oss om den vi tror bispen fulgte, og som må ha vært en hovedferdselsåre for dem som skulle nordover til Ringerike.

Pilegrimsleden
Ingen vet i dag nøyaktig hvor pilegrimene vandret. De benyttet de veifar som lå der i middelalderen, og som de mente det var hensiktsmessige å følge. I dag har en del veifar fått betegnelsen Pilegrimsleden. Betegnelsen er ny, og den ble ikke brukt i middelalderen. Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997, delvis med stolper med symbol på. Pilegrimsleden sammenfaller mange steder med veifar man vet var gamle middelalderveier, men ofte er leden lagt utenom disse der disse veifarene for eksempel går gjennom villahager.
Hensikten med dagens Pilegrimsleden er å tilby folk som ønsker å vandre den en oppmerket rute.

Mer om pilegrimsvandring
Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helliges) grav i Nidarosdomen i Trondheim. Dit gikk det flere pilegrimsleder. Det gikk en vestre rute fra Oslo forbi Lysaker over Fåbro, gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og opp gjennom Gudbrandsdalen. Det gikk også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange ved Hamar og opp gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest gjennom Lommedalen, kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldsson holdt til som barn. Det er uklart nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygget kirkene på Stein og Bønsnes. Disse kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.

Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lenger.


Mer om samferdsel: Se Rik på historie. Gå til s. 30.

Kilder:

Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret

Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary

Pilegrimsleden

Bærumskart

Kulturminnesøk

Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Vest for byen 7

Lønnå, Finn. Almandveyen på Jar. Vest for byen 8

Rolf Riisers artikler i Budstikka 2.mai 1997


Hele Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim.
Kilde:
Pilegrimsleden. Bærum. (Bærum kommune ved Kulturvernkontoret)

Kart som viser hvor dagens Pilegrimsled (merket delvis med stolper i terrenget) går. Pilegrimsleden er rødstiplet. Brun strek er gamle veifar som ikke sammenfaller med den nymerkete pilegrimsleden. Sammenhengende brun strek betyr at veifaret er synlig (eller har inntil nylig vært synlig). Vi ser også et gammelt veifar vest for Steinerskolen. Kilde: Bærumskart

Rest etter gammel vei fra Capralhaugen til Hosleveien 11 (Malerstua) er markert med rødt og er fredet. Veifaret er vanskelig å følge siden det går gjennom private hager. Bildene nedenfor viser hvordan det ser ut i dag (2019) ved Capralhaugen og ved Hoslevein 11. Kilde: Kulturminnesøk
Rest etter vei.
Se kart nedenfor
Pilegrimsleden (rødstiplet) er.
delvis merket med stolper
Steinerskolen. Grav gård
Bilde 1 (se kartet ovenfor). Slik ser det ut når vi står ved Capralhaugen og ser fra nordøst, mot Hosleveien 11. Dette er ikke noe tydelig veifar. Foto: Knut Erik Skarning
Bilde 2 (se kartet ovenfor). Slik ser det ut når vi står ved Hosleveien 11 og ser fra sydvest, mot Capralhaugen. Veifaret går der bilen står. Foto: Knut Erik Skarning
Bilde 1 nedenfor er tatt her
Bilde 2 nedenfor er tatt her
Bilde 3 (se kartet ovenfor). Rett vest for låven på Grav gård går det ned en vei som følger traseen til en gammel middelaldervei. Sett fra sydøst. Se brunstiplet vei på det øverste kartet. Bildet er tatt 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Bilde 3 nedenfor er tatt her
Gammelt veifar (Brunstiplet)
Grav skole