Tilbake til startsiden

Haslum kirke og Haslum krematorium

Se også detaljkart

Haslum kirke er en av Bærums to middelalderkirker fra slutten av 1100 tallet.
Kirken benyttes i dag til vanlige kirkelige aktiviteter, og er åpen for publikum.  

Haslum kirke er en korsformet middelalderkirke oppført i hvitkalket bruddstein. Noen av de eldste steinmurene, som er 1,5 m tykke, finnes fortsatt, selv om store ombygginger har skjedd.
Opprinnelig var kirken en langkirke med smalere og lavere kor (den delen av kirken der alteret står), men i løpet av middelalderen, omkring 100 år etter den ble bygget, ble kirken utvidet med korsarmer mot nord og syd. En slik endring skjedde ikke med Tanum kirke, den andre gjenværende middelalderkirken i Bærum.

Det kan ha vært en tidligere trekirke på stedet som ble erstattet med en flottere stenkirke. Det finnes ingen rester av en slik kirke i dag.

Kirken har få bevarte gjenstander fra middelalderen. Blant de som fortsatt finnes, er et fire meter langt trerelieff med dyreornamentikk som henger over søndre utgangsdør og en figur av Maria med barnet på armen. En av kirkeklokkene er fra 1200-tallet. Videre finnes noe gammelt inventar i Oldsaksamlingen og på Folkemuseet.

I middelalderen ble folk møtt av røkelsesduft når de kom inn i kirken, og siden vinduene bare var smale spalter høyt oppe på veggene, var det ganske dunkelt inne i kirken.
Det liturgiske språket var latin, og folk forsto ikke så mye av ordene. Presten holdt først bare en kort preken der han på morsmålet forklarte innholdet i dagens tekst.
Stemningen man kom i som følge av messesangen, seremoniene og sakramentene, betydde nok mer enn ordene.

Opprinnelig var det tre kirkesogn, Asker, Tanum og Haslum. I senmiddelalderen, etter Svartedauden (1350) og den store befolkningsnedgangen, ble de slått sammen til ett prestegjeld med Askerpresten som felles sogneprest.

I 1853 gjennomgikk Haslum kirke omfattende og hardhendte ombygginger. Mye av kirkens gamle utstyr ble vraket eller overmalt, og det nye som ble satt inn var preget av tidens smak. Det ble bygget nytt kor og sakristi (rom der blant annet messeklær oppbevares) av teglstein (murstein), og korbuen, vinduene og portalene ble murt om. I 1879 fikk kirken nytt våpenhus.

I årenes løp har kirkens interiør gjennomgått mange endringer, og inventardelene er for det meste fra 1600- og 1700-tallet. Altertavlen er fra 1631 og har Korsfestelsen som hovedmotiv, malt etter et stikk av Crispin de Passe. Maleriet er flankert av søylepar og vinger med Jesu monogram. Prekestolen i renessansestil er også fra 1600-tallet. Den har storfelt med malte evangelister og frisøyler på hjørnene. I døpefonten av utskåret tre er delene av ulik alder. På den øverste delen står årstallet 1736, mens engelen som bærer fatet, ble laget i forbindelse med restaureringen på 1920-tallet.

I forbindelse med restaureringsarbeidet i 1924-27 fikk kirken blant annet nytt alter, orgel, og plankegulvet ble skiftet ut med tegl. I tillegg ble benkene fornyet, og korhimlingen ble dekorert av Axel Revold, med Kristi himmelfart som motiv. Takmaleriet med basunengler i skyene over orgelgalleriet er eldre. Denne restaureringen skulle delvis bøte på skadene fra 1853.

Haslum kirke var lenge i privat eie. Eiere var blant annet Bernt Anker, Peder Anker og familien Wedel Jarlsberg. I 1850 besluttet formannskapet i Bærum kommune å kjøpe kirken, og kommunen startet den nevnte restaureringen og ombyggingen.

Ved Haslum kirke var det eksersisplass for infanteriet frem til 1774. Det var datidens rekrutt-tjeneste.

Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Mer stoff om kirken finnes i boken Haslum kirke 800 år.


Kirkegårdsanlegget
Kirkegårdsanlegget har både kistegraver, til dels med praktfulle gravminner, og urnegraver. Dessuten er det anlagt et muslimsk gravfelt.
Kirkegården på Haslum var lenge eneste kirkegård i Østre Bærum.

Når folk skulle gravlegges var ikke alle like. I middelalderen var det slik at de geistlige ble begravet inne i kirken, folk av høy byrd nærmest kirkeveggen og trellene ble begravet ytterst ved kirkemuren. Lovløse og hedninger ble begravet på utsiden av murene.
Det nederste av bildene ovenfor viser at man kunne kjøpe seg plass nær kirken.


Haslum krematorium
Haslum krematorium ligger nordøst for Haslum kirke, i utkant av kirkegården. Anlegget ble tegnet av John Engh, som vant en arkitektkonkurranse i 1962, og det tatt i bruk i 1966. Det sies at dette er noe av det beste vi har av arkitektur fra 1960-tallet.
I tillegg til selve krematoriet finnes to seremonirom. De har fondvegg (kontrastvegg) av glass mot hageanlegget, og Lille kapell er utsmykket med glassmalerier av Oddmund Kristiansen.

Gravkapell
På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, dekorert innvendig i 1934 av Herman Willoch. Her ble det lagret illegale våpen under andre verdenskrig (1940-1945). Dette kapellet ble revet i 1967.



Kilder:

Christie, Håkon, Christie Sigrid og Winge, Harald. (1990). Haslum kirke 800 år. Haslum Menighet

Mohus, Arne. (1996). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Myhre, Jan Eivind (1982). Bærum 1840-1980. Universitetsforlaget

kulturminnesok.no

Rasch-Engh, Rolf. (1984). Et oppsiktsvekkende militær-funn på Wøien i Bærum. Asker og Bærums historielags skrifter 25

Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden: Bærum. Bærum kommune

Iversen, Helge. (1979). Bærum gjennom tidene. Leif Holtedal

Norges kirker

Rik på historie. Utgitt av Bærum kommune



 

Ovenfor ser vi Haslum kirke 2018. Sett fra vest.

Til høyre ser vi en jernring man brukte til å feste hestene i. Den står i muren ved parkeringsplassen til høyre for bildet ovenfor.
Foto: Knut Erik Skarning
Inne i Haslum kirke. Vi ser kirkeskipet med prekestol og altertavle.
Kilde: Bærum bibliotek
Haslum kirke. Presteordinasjon ved biskop E. Berggrav. Presten til høyre er sogneprest Christie. Vi ser altertavlen med Jesu monogram på hver side, og døpefonten foran.
Kilde: Bærum bibliotek
Gravkapellet som tidligere sto nord for kirken. Kilde: Bærum bibliotek
Gravplate over ektefolkene Vold som hadde skjenket lysekrone til kirken. De fikk gravplass nær kirkeveggen. Platen er lett å finne rett på sydsiden av kirken.
Foto: Knut Erik Skarning
Haslum krematorium 1968. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Haslum krematorium 1970. Sett fra sydvest. Vi ser inngangen til det store sermonirommet. Kilde: Bærum bibliotek