Filmparken, tidligere Norsk Film

Adressen er Wedel Jarlsbergs vei 36. (Gårdsnr. 38, Bruksnr. 395)

Norsk Film AS ble etablert i 1932. Atelieret sto ferdig i 1935. Her kunne det spilles inn lydfilm. De primitive atelierene som var beregnet på stumfilminnspillinger var ikke brukbare lenger.
Atelieret ble tegnet av arkitekt Reidar Sveaas, som visstnok hadde erfaring fra selveste Hollywood.

De første årene var økonomien vanskelig. Det ble ikke gitt offentlig støtte til filmproduksjon på den tiden, og private filmprodusenter sto ikke i kø for å ta det nye anlegget i bruk. I åpningsåret 1935 ble bare én film spilt inn på Jar. Det var "Du har lovet meg din kone", regissert av Tancred Ibsen.
I 1936 ble motgang snudd til medgang da Kommunale kinematografers Landsforbund (KKL) vedtok at alle kinoer skulle betale en avgift på 1% av billettinntektene i fem år til et produksjonsfond. Nå kunne Norsk Film begynne med egen filmproduksjon og lagde publikumssuksessene "To levende og en død" (etter Sigurd Christiansens roman) og "Fant" (etter Gabriel Scotts roman). Tancred Ibsen var regissør også for disse filmene. Senere fulgte "Gjest Baardsen" (med Alfred Maurstad i tittelrollen) og "Tørres Snørtevold" (med Alfred Maurstad og Wenche Foss). Dette ble også suksesser. Også andre produsenter enn Norsk Film benyttet atelieranlegget på Jar og lagde gode filmer.

Så kom andre verdenskrig (1940−1945) og ødela den gode utviklingen i filmproduksjon som var på gang. Norsk Film ble overtatt av nazistene, og det var stort sett propagandafilmer som ble produsert. Men noen underholdningsfilmer ble også laget, blant annet klassikerne "Den forsvunne pølsemaker" (med Leif Juster og Ernst Diesen) og "En herre med bart" (med Per Aabel og Wenche Foss).
Okkupasjonsmakten hadde store ambisjoner for bruk av filmmediet i sitt politiske arbeid. Blant annet anskaffet de en tomt på Kringsjå i Oslo for bygging av et stort atelieranlegg. Planene ble ikke realisert, og senere ble Norges Idrettshøyskole anlagt på tomten.
Ved frigjøringen 8. mai 1945 rykket Hjemmestyrkene inn på Jar, og atelieret ble for en kortere periode omgjort til militærforlegning.

Etter krigen var økonomien dårlig, og filmproduksjonen gikk for halv maskin. Kommunene bidro da ved å bevilge 1% av spilleinntektene i fem år, samtidig som KKLs gjeld på 340 000 kroner ble ettergitt. Staten bidro med å sette kinoinntektene fra andre verdenskrig inn i et eget norsk filmfond. Videre ble Statens filmråd opprettet i 1947. Staten gikk inn som aksjonær i Norsk Film, samtidig som det ble bevilget midler til utvidelse av selskapet, opprettelse av en egen kortfilmavdeling, bygging av filmarkiv og kjøp av utstyr.
Nå gikk det bedre med Norsk Film. Selskapet presenterte i 1949 Arne Skauens film "Gategutter" (med Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring og Per Arne Knobelauch), og denne vant flere priser.

Ivo Caprinos produserte noen av sine første filmer hos Norsk Film.

I 1950 startet staten en garantiordning, som stimulerte til økt produksjon. Noen påstår at denne støtteordningen førte til mer blandet kvalitet på filmene. Komedier med stor publikumsappell kom ut på løpende bånd, og iblant mer seriøse filmer som Arne Skouens "Ni liv" (med Jack Fjelstad) fra 1957.

Da fjernsynet kom, var det ikke lenger behov for Ukerevyene, som Norsk Film hadde produsert gjennom flere år, og som hadde vært en viktig inntektskilde. Ukerevyene var ukentlige nyhetsfilmer, som ble produsert ved å reise rundt i landet og gjøre opptak. I dag er disse filmene uvurderlig dokumentasjon av Norges nyere historie, og de vises av og til på TV.

I 1971 ble deler av filmen "Når villdyret våkner", basert på Jack Londons roman av samme navn, fra 1903, spilt inn på Jar. Mye av innspillingen foregikk med bjeffende hunder i snøen om natten på atelierområdet. Dette var lite populært hos lokalbefolkningen, og vellet måtte bidra til fred og forsoning. Se mer om filminnspillingen under Dalbo.

Etter hvert var det opprinnelige utstyret blitt nedslitt og foreldet. I perioden 1976–1980 skjedde det derfor en stor utbygging av området til Norsk Film. Det gamle studio A ble påbygget med en stor dekor- og lagerbygning, der man fikk systue, monteringshall, kontorer og verksteder. Man fikk også et helt nytt studio B, og man fikk en egen kino på området. Videre kom et nytt bygg D (huset i 2024 administrasjonen, snekker- og mekanisk verksted og lys) og et nytt bygg G (lyd og arkiv). Slik ble innspillingskapasiteten fordoblet.

Den første som tok i bruk det nye studio B var Ingmar Bergmann med produksjonen av sin film "Høstsonaten" (med Liv Ullmann i hovedrollen).

I 1989 ble datterselskapet Norsk Filmstudio AS opprettet, for å skille de tekniske fasilitetene med studioene fra produksjonsselskapet.

Ny oppgradering med utvidelser og nye bygninger skjedde på 1990-tallet. Kim Skaara var arkitekt. Studio C ble bygget. Bygg D ble utvidet, og et mellombygg til A, B, H og F kom på plass. Se også nederste bilde.

I 1995 var det premiere på "Kristin Lavransdatter", der Liv Ullmann hadde regien. Dette var resultatet av et samarbeid mellom Norsk Film, Northern Light og NRK. Filmen hadde totalt nær 700 000 besøkende.

Av flere grunner kunne ikke Norsk Film fortsette som eget selskap etter 2001. Aksjene ble overlatt til det nystiftede Filmparken og selve driften til datterselskapet Norsk Filmstudio AS.

I 2005 besluttet Bondevikregjeringen at statens aksjer i filmparken skulle selges, og mange var redde for fremtiden til filmproduksjonen på Jar. Men regjeringsskifte medførte at staten fortsatte som aksjonær. Den nye kulturministeren, Trond Giske, sa at "Filmparken var Norges svar på Hollywood". Store ord var imidlertid ikke nok. Filmprodusentene fortsatte å sette ut sine produksjoner til lavkostland, eller til land med økonomiske intensivordninger. I 2014 ble det igjen vedtatt å selge statens aksjer, og vedtaket ble gjentatt hvert år frem til 2019. Men Filmparken ble etter hvert mer populær, blant annet for norske produsenter av TV-serier. Lars Saabye Christensens "Halvbroren" ble spilt inn i 2012 og "Valkyrien" i 2016. Salget av aksjer ble satt på pause. Senere har Filmparken blitt benyttet av flere selskaper innen lyd og musikk.

Norsk Film hadde fra starten et godt samarbeid med lokalbefolkningen. Mange ansikter fra Jar var å se i filmene, og atelieret fikk ofte låne biler, verktøy og møbler fra private hjem i området.

Noen filmproduksjoner tok i bruk Jarmyra-området. Bak høye, skjermende gjerder ble det bygget kulisser tilpasset ulike produksjoner.

I lokalene til Flatlands gamle pølse- og påleggsfabrikk i Storengveien 8 ble Statens studiesenter for film etablert i 1985. Her kunne studentene først lære teori og så praktisere på filmatelieret. Dette senteret ble forløperen til Den norske filmskolen på Lillehammer. Senteret ble flyttet i 1997.

Filmparken skrev på sin hjemmeside i 2018 (noe redigert):
"Filmparken er en næringspark for filmbransjen. I dag har vi ca. 65 selskaper som leietakere. Over 100 mennesker har sitt daglige arbeid i Filmparken. Disse arbeider med kinofilm, reklamefilm, dokumentarer, TV-produksjoner og musikk. Foruten flere produksjonsselskaper finner du også utstyrsleverandører, en kafé hvor ideer utveksles og bransjefolk møtes, et regnskapskontor for filmselskaper, scenografer, kostymører, musikkskapere og
special-effect-makere.
Filmparken er en videreutvikling av det området som Norsk Film AS i sin tid opparbeidet. Stedet skal søke å være et grunnlag for nyetableringer i bransjen og bidra til opprettholdelse og utvikling av det aktive filmmiljøet."

Eierforholdene var i 2022 slik:
Staten v/Kulturdepartementet eier ca. 77,6%, Oslo kommune eier ca. 11,6%,
ca. 80 norske kommuner og kinoer eier ca. 8,5% og Sparebank 1 eier ca. 2,3%.

Filmparken mottar ingen offentlige tilskudd.

I en periode har aktiviteten ved Filmparken vært lav, og det har vært foreslått å bygge boliger på tomten. I 2022 så det ut til at driften skulle fortsette. Etterspørsel etter norske dramaserieproduksjoner var økende. I 2025 ble det imidlertid vedtatt å selge 40% (10 dekar (mål)) av eiendommen for å skaffe penger til vedlikehold.

Man kan leie kostymer og bygge kulisser selv i Filmparken. Man kan velge mellom 100 000 kostymer fra vikingetid frem til i dag.

I 2023 startet Lazar Ilic kafeen Film Brasseriet i Filmparken i lokalene der det hadde vært kafé tidligere. Kafeen fungerte som en møteplass for de som jobber i parken. I tillegg tok folk fra nabolaget kafeen i bruk fra første dag. I 2024 var kafeen ikke i drift.

Det er laget en filmsnutt om åpningen av Norsk Film i 1935. Se Filmarkivet

Kilder:

Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel

Nistad, Einar K. (2017). Norsk Film AS på Jar. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57

Dagbladet 20. august 1999

Budstikka 1. mars 2016

Budstikka 25. september 2018

Budstikka 14. september 2023

Budstikka 18. januar 2025

Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel