Storenga
Storenga var en gård under Jar. Den lå der Vollsveien 44 ligger i dag.
(Gårdsnr. 38, Bruksnr. 529)
Navnet fikk trolig gården etter det store oppdyrkede jordet på flaten der Storengveien går i dag.
Storenga ble drevet som et eget bruk, og var ikke en husmannsplass. Folk på Storenga arbeidet på Jar mølle og Jar sag.
Storenga er omtalt i dokumenter fra 1600-tallet. På slutten av 1700-tallet bodde Holm Halvorsen på gården. Han var foruten gårdbruker også byggmester, og han reiste omkring og bygget blant annet broer.
Johan Pedersen overtok Storenga 1911. Han hadde 100 dekar (mål) innmark og hadde fôr til 20 kuer og 5 hester. Han leverte melk til Oslo. Han hadde kjøring med hest og vogn for både Mustad og Løvenskiold, og han var en kraftkar som lett tok 100 kilo på ryggen. Johan Pedersen hjalp mange som bodde i Jarområdet etter utbyggingen startet for fullt. Senere hjalp han til med å anlegge stien langs Lysakerelven. Johan Pedersen ble æresmedlem av Jar Vel.
Etter hvert overtok villabebyggelsen mye av Storengas areal, og Johan nedla det meste av gårdsdriften i 1925.
Våningshuset på Storenga er fra siste del av 1800-tallet og står fortsatt. På tunet sto en mindre drengestue og en låve (langs Storengveien). Begge disse ble revet i 1965, i forbindelse med byggingen av Storenga sykehjem. Låven ble den siste tiden brukt som lager for Bærum Bygg.
Storenga sykehjem ble bygget på Storengas grunn. Dette ble senere psykiatrisk bo- og behandlingssenter. Etter senteret flyttet, har Jarenga barnehage hatt lokaler på stedet. Denne barnehagen ble revet, og ny sto ferdig i 2021.
Kilder:
Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel
Ovenfor: Storenga 1960. Sett fra sydvest. Drengestua (til venstre) og våningshus. Låven ser vi litt av helt til høyre.
Kilde: Bærum bibliotek
Til høyre: Drengestua 1960.
Kilde: Bærum bibliotek
