Hauggårdene

Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Haug.

Øvre Haug har adresse Gamleveien 72 og 73, Nedre Haug har adresse Gamleveien 75 - 79 og Nordre Haug har adresse Børjelia 1.

Haug var en sentrumsgård for bosetningen i nedre Lommedalen. En sentrumsgård var en gård andre gårder ble skilt ut fra. Krysby ble trolig skilt ut fra Haug. Naturnavnet Haug forteller at gården er gammel. Navnet ble også skrevet Houg.

Det er gjort funn av en flintøks på Nedre Haug.

Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.). Gården er blant de eldste i Lommedalen. Gården var delt allerede i 1345.
Den bergenske kongevei oppover Lommedalen til Ringerike gikk over Haug.

Øvre Haug har vært eid av bl.a. Nesøygodset og Bærums Verk. Brukeren her kjøpte gården av Anna Krefting, som var verkseier, og ble selveier i 1717. Øvre Haug var dermed blant de første gårdene som ble selveiergårder i Lommedalen.

I 1771 var det vertshus på Haug. På værtshuset myrdet Mattis Erikson fra Mattisplassen Lars Monsen fra Damplassen. Morderen stakk av og ble aldri tatt.

Større deler av gårdens nordvestre del er nå utbygget med boliger.

Nedre Haug har vært eiet av Kongen og av Bærums Verk. Senere har gården blitt delt opp og det har vært flere eiere.

Nordre Haug ble også kalt Stærkestua etter Stærke Johan som bodde her. Nordre Haug var opprinnelig en husmannsplass under Øvre Haug og ble selveierplass på slutten av 1800-tallet.
Her startet Lommedalen Handelsforening med et utsalg i perioden 1876 - 1879, før den ble flyttet ned til Lommedalsveien.

Plasser som har ligget under Haug: Se detaljkart

Noen av stedene som ligger på områder utskilt fra Haug er:

Lommedalen Handelsforening: Se egen omtale

Lommedalen Meieri: Se egen omtale

Solberg gård: Se egen omtale

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt fra Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om en salmaker, Olaves Kristiansen Salmaker, som kjøpte Haug gård. Han var en dyktig salmaker men ikke noen bonde:
"Salmaker’n slo ned graset og vendte det i regnvær og kjørte det inn. "Nå har je gjort mitt, nå får vår herre gjøre resten" sa’n. Han måtte hjelpe vår herre den gången. Høyet gikk var’t (varmt), så han måtte høgge høl i la-gølvet og gafle opp høy tel det blei gjennomtrekk".

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

Bærum bibliotek

SEFRAK-registeret

 

Øvre Haug (foran til høyre) og Nedre Haug (bak til venstre) 2010. Det hvite bolighuset på Øvre Haug er fra 1911 (ombygget til bolighus i 1945). På Nedre Haug er bygningene til høyre på tunet fra siste del av 1800-tallet. Kilde: Google.Maps

Nordre Haug, Stærkestua, 2017. Sett fra krysset Gamleveien - Børjelia.
Foto: Knut Erik Skarning
Nordre Haug, Stærkestua, 1954. Sett fra syd. Til venstre ser vi driftsbygning og bryggerhus (bakerst) fra 1900. Våningshuset er fra år 1800. Vi ser Gamleveien til høyre. Arealet til venstre, bak gården, er nå (2017) bebygget med boliger og butikk (Rema 1000).
Kilde: Bærum bibliotek
Nordre Haug, Stærkestua, 1974. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Tilbake til startsiden