Tilbake til startsiden

Hytte som var skjulested for motstandsfolk under andre verdenskrig

Se også detaljkart

Generell del. Denne delen står først i alle beskrivelsene av steder i Lommedalen og på Bærums Verk som er knyttet til andre verdenskrig (1940 - 1945).

Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker.
Milorggruppe 13313 hadde Lommedalen og omegn som sitt område, og den besto av tre tropper. Det var to tropper i Lommedalen som var utdannet til å ta imot slipp. Disse var Tropp 1 som besto av folk fra Lommedalen, og tropp 2 som besto av Oslo-folk. Tropp 3 var Bærums Verk-troppen som var en sikrings og hjelpetropp. Ingen av troppene kom i kamp under krigen.

Ved slutten av krigen besto Milorg 13313 av 23 lotter og 141 mann.

Kaare Andersen startet det første Milorg-laget i Lommedalen i 1940. Det ble drevet organisert fysisk trening og krigsmanøvre. Det ble opprette samband, og de tok imot slipp. I 1943 startet våpentreningen.

For å få beder samband, fikk de tyskerne med på at det måtte legges telefonlinje innover i Lommedalen for å kunne varsle Bærums Verk om skogbranner. Dermed fikk Jordbærhaugen og en hytte ved Trehørningen telefonkontakt.

Inger Andersen fikk i oppdrag å danne en lottetropp i Lommedalen i 1944. Hun hadde mange venninner hun kunne kontakte, og det ble i første omgang dannet et lag på 9 stykker med Inger som sjef. De gjorde blant annet en stor innsats med å skaffe sanitetsmateriell, og de skaffet kamuflasjedrakter til gutta.

I tillegg til Milorg var også folk fra Pellegruppa og Kompani Linge aktive i Lommedalsområdet.

Kilder:
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag. Myhre, Jan Eivind (1982) Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlaget
Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS
Odd Joachim Olsen. Beboer og kjentmann i Lommedalen
Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening


Hytte som var skjulested for motstandsfolk under andre verdenskrig

En hytte på Bessliåsen (Beksliåsen) mellom Rognlivann og Vensåsseter var skjulested for blant andre Max Manus, en av våre mest kjente motstandsfolk under andre verdenskrig (1940 - 1945). Etter at han, sterkt skadet, hadde klart å rømme fra Ullevål sykehus natten mellom
13. og 14. mars 1941, kom han frem til hytta på Bessliåsen.
Han ble godt hjulpet av betjeningen ved sykehuset og av kamerater under rømningen.

Hytta han skjulte seg i lå ca. 100 meter sydøst for Tårnhytta som vi kan se i dag. Skjulestedet tilhørte Ella og Christian Dinger under krigen. Den ble også kalt "Dingerhytta". Det var forretningsmannen Finn Tellefsen som fikk bygget denne hytta og flere andre hytter i området i 1920-årene. Finn Tellefsen var også involvert i byggingen av Ullevål kino i Oslo og Stabekk kino i Bærum.

Max Manus var blitt arrestert en snau måned tidligere i sin hybelleilighet i Vidars Gate i Oslo. I samme leilighet ble Sverre Midtskau, en annen av pionerne i motstandsarbeidet, arrestert dagen etter. Midtskau hadde da allerede gjort to turer tur-retur over Nordsjøen, siste gang med fly. Som første nordmann under krigen hoppet han ut over Norge i fallskjerm i februar 1941. I forhør med Gestaposjef Fehmer greide han å holde skjult sin identitet som leder for den nyetablerte norske etterretningstjenesten, "SIS-Norge". SIS står for "Secret Intelligente Service"; et særs viktig apparat i de alliertes krigføring. Midtskaus plan om "SIS-Norge" var godkjent av både den norske og engelske utenriksminister. For motstandsbevegelsen var det svært viktig å få Midtskau ut fra Møllergaten 19, der han satt på dobbeltcelle sammen med Olaf Heiset, en meget sentral person i det norske forsvar både under og etter krigen. Møllergaten 19 var det beryktede fengslet i Oslo der motstandsfolk satt i varetekt, Etter ti måneder på Møllergata 19, lot det seg gjøre å utruste Midtskau med falske nøkler. Sammen med to andre fanger unnslapp Midtskau fra Møllergata 19 i desember 1941. I bare inneklær tok de seg frem gjennom byen med trikk retning Røa, og derfra til fots gjennom Bærumsmarka til "Dingerhytta" på Bessliåsen; samme turen som Max Manus hadde slitt seg frem noen måne-der før.

Både Max Manus og Sverre Midtskau kom seg fra hytta på Bessliåsen over til Sverige. Begge sto øverst på Gestapos lister over farlige og ettersøkte nordmenn.

Det er laget et TV-program på NRK om Max Manus der hytta vises etter ca. 40 minutter.

Kilder:

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

TV-program

Oslo byleksikon


 

 

 

Her lå hytta som var skjulested for blant andre Max Manus. Den brant ned i 1943, og vi ser en del av grunnmuren. Bildet er tatt i 2020. Foto: Arild Eriksen.

Max Manus mellom Ella og Christian Dinger, foran hytta på Bessliåsen. Kilde: Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag
Slik så hytta ut. Kilde: https://tv.nrk.no/serie/dette-er-ditt-liv/1985/FUHA02007985/avspiller
En annen del av grunnmuren fra hytta. Foto: Arild Eriksen.