Tilbake til startsiden

Vensåsseter

Se også detaljkart

Vensåsseter var seter for Nedre Vensås, Kirkeby og Muserud. De andre gårdene i området lå slik til at de kunne slippe kuene rett i skogen på beite, og det var naturlig at disse tre nevnte gårdene hadde seterretten. Setra ligger nå i en skogteig som tilhører Åmot.
Vensåsseter nevnes første gang i forbindelse med et skifte etter et dødsfall på Nedre Vensås i 1752.

Husene står fortsatt på Vensåssetra. Det eldste huset kalles Anne-størhuset, og er oppkalt etter Anne Eriksen Haugen fra Hol i Hallingdal. Anne setret på Vensås i 15 somre fram til 1907. Størhus eller eldhus er et lite hus som inneholder et eller flere ildsteder, og som blant annet brukes til baking, matstell og klesvask. I 1916 kom et nytt størhus på Vensåsseter. I størhusene fantes det rom uten vinduer. I kokrommet var det ljorehull over peisen så røyken slapp ut. Her var det også senger. I et annet rom ble melken oppbevart. Det ble kjernet smør, kokt prim, laget pultost og gammelost. Dette ble tatt hjem og videre til byen for salg.
Opprinnelig skal Vensåsseter ha ligget på toppen av bakkene opp fra Tolversud.
Om våren kom det kuer fra tre gårder opp til setra, og når de møttes, ble det kamp mellom dyra om hvem som skulle være lederen.
Dyra ble sluppet ut i 5-tiden om morgenen og gjetet når det var rovdyr i skogen.

I 1916 ble det tatt i bruk et nybygget fjøs med 38 båser.

Setringen på Vensåsseter tok slutt rundt 1960, en av de siste setringene i hele Oslomarka.
Størhusene ble bortleid til sportsfolk.
Stedet drives nå (2016) av Bærum Hundekjørerklubb og Skiforeningen.

Opprinnelig skal Vensåsseter ha ligget på toppen av veien nordover fra Tolverud, der det går en kjerrevei ned til nåværende Vensåsseter. Se detaljkart. Det fortelles at de måtte flytte setra fordi husdyrene ikke likte seg der, de rømte hjem til gårdene i dalen.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Kirkeby, Kjell. (1998). Vensaas-seter. Asker og Bærums historielags skrift 38

Odd Joachim Olsen. Beboer i Kampeveien og kjentmann i Lommedalen

SEFRAK-registeret

 

 

 

 

Vensåsseter 2011. Huset til venstre er det eldste størhuset, Anne-størhuset. Det er fra første del av 1800-tallet. Det nyeste størhuset fra 1916 ser vi til høyre. Fjøsene ligger foran dette bildet. Se nedenfor. Kilde: Bærum bibliotek

Her ser vi fjøsene 2017. I det største var det 38 båser. Foto: Knut Erik Skarning