Tilbake til startsiden
Kirkebygårdene
Øvre Kirkeby 1969. Kilde: Bærum bibliotek
Nedre Kirkeby 1969. Det grå huset til venstre er opprinnelig drengestue og bryggerhus fra 1912. Det hvite våningshuset og driftsbygningen er fra første del av 1800-tallet. Stabburet er fra slutten av 1800-tallet. Kilde: Bærum Bibliotek
Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Kirkeby.

Kirkeby er fra yngre jernalder (550 evt. – 1050 evt.).
Det kan ha stått en kirke nær gården som har gitt gården navn. Men det er en førkristen gravhaug nær gården også (se nedenfor), og det kan tyde på at gården eksisterte før kristen tid, og at den har byttet navn til Kirkeby senere.
I Lommedalen Vels jubileumsskrift fra 1972 står det at gården By opprinnelig kan ha hatt kirke, og da denne gården ble delt, fikk den delen som beholdt kirken navnet Kirkeby. Kirken kan ha stått der Solhaug ligger nå, en kirke skulle ligge på en høyde. Under Svartedauden forfalt kirken og ble ikke bygget opp. Det er ikke funnet rester etter noen kirke.

Gården har bl.a. tilhørt Nesøygodset og Bærums Verk. Brukeren fikk kjøpt Kirkeby i 1689. Gården ble delt i 1764 i Øvre Kirkeby og Nedre Kirkeby.

Micael Petersen fra Øvre Kirkerud var organist i Tanum og Bryn kirke. Han ble lærer i omgangsskolen i Lommedalen og senere lærer i den faste skolen som startet i 1866.

Plasser som har ligget under Kirkeby: Se detaljkart

En del av småbruket Ulverud ble fradelt til hopperen Birger Ruud.

Kirkeby eide Vensåsseter sammen med Muserud og Nedre Vensås. Se egen omtale

En del av Nedre Kirkeby er lagt ut til golfbane.

Kirkebykverna lå ved Løkkafossen nedenfor Kirkebybrua ved Lomma. Se detaljkart. Dette var en stor kvern som malte korn også for andre gårder.

Skifabrikk ble bygget på en del av tomta til Øvre Kirkeby. Se egen omtale

Skibakker
Kirkebybakkene var tre hoppbakker ved Nedre Kirkeby. Se egen omtale

Solhaug ble bygget på en del av tomta til Øvre Kirkeby. Se egen omtale

Gravhaug fra bronsealder – jernalder ligger på en del av tomta til Øvre Kirkeby. Se egen omtale

Karl XIIs felttog
I forbindelse med svenskekongen Karl XIIs felttog i Norge (1716 – 1718) ble Kirkeby brent som represalie, og kveget ble røvet.

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983) Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget


Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

Kirkeby, Kjell. (1972). Lommedalen Vel 1922 – 1972. Utgitt av styret for Lommedalen Vel

Budstikka 23.07.2017

SEFRAK-registeret

 

Øvre Kirkeby (foran) og Nedre Kirkeby (bak) 2010. Sett fra sydvest. Bygningen der Skifabrikken A/S Bonna-ski holdt til ser vi nede til høyre. Kilde: google.maps
Nedre Kirkeby 2017. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Øvre Kirkeby 2017. Sett fra vest. Driftsbygningen er fra 1882 og våningshuset er fra 1892. Foto: Knut Erik Skarning.
Nedre Kirkeby år 1900. Sett fra syd. Kilde: Bærum Bibliotek