Tilbake til startsiden

Øvre Ås har adresse Øvre Åsvei 36. Nedre Ås har adresse Vesthavnveien 3 og 5.

Ås, også skrevet Aas, var høyst sannsynlig en sentrumsgård, en gård som andre gårder er skilt ut fra. Den er trolig fra eldre jernalder (500 fvt. - 550 evt.).

Navnet Ås kommer trolig av at gården ligger innunder Tanumåsen. Her var det lett jord som egnet seg til jordbruk.

Gården lå under Christiania prestebord til 1834, da den ble en selveiergård.

Ås setret på Haugsvollen.

På Øvre Ås er det blant annet funnet en buttnakket steinøks. Se egen omtale.

I 1826 hadde gården 1054 dekar (mål) innmark og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Det året ble det solgt 10 favner ved.

I perioden 1930 - 1955 hadde Bærum kommune pukkverk nord for gården. Se Detaljkart.

Øvre Ås
I 1859 ble husmannsplassen Åsbråtan skilt ut og kalt Øvre Ås.

Øvre Ås var i 1939 på 154 dekar (mål), hvorav 74 dekar var jordbruksareal og 75 dekar barskog i Vestmarka. Bonden Fridtjof Aas hadde en besetning på 1 hest, 2 kalver, 1 okse, 1 kvige, 3 kyr, 1000 høns og 2000 kyllinger. Det ble dyrket 8 dekar hvete, 2 dekar bygg, 7 dekar havre, 12 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 71 frukttrær og 35 bærbusker.

På Øvre Ås har det vært drevet frem og solgt lindeløv til blomsterforretninger og på torget i hovedstaden.

Nedre Ås
Nedre Ås var den opprinnelige Ås gård.

Området ved Nedre Ås er kalkrikt, og det har her vært produsert kalk fra 1603 frem til slutten av 1800-tallet. Det er funnet rester etter flere kalkovner i området.

I 1918 ble Nedre Ås, solgt til Bærum kommune og utparsellert til boliger.

Låven er flyttet til Gupu.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

 

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 



 

Øvre Ås 1900. Huset til høyre er våningshuset som er gult på bildet ovenfor. Huset til venstre er revet og erstattet av det hvite huset på bildet ovenfor. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Øvre Ås 1917. Huset til høyre for flaggstangen, delvis skjult av trær, er våningshuset fra begynnelsen av 1900-tallet. Til høyre, foran den bakerste driftsbygningen, ligger det som var drengestue og vognskjul fa midten av 1800-tallet. Sett fra syd. Kilde: kart.1881.

Øvre og Nedre Ås

Nedre Ås 1900. Vi ser våningshuset til høyre. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Nedre Ås 1900. Det lyse huset med rødt tak er et bolighus på gården der den eldste delen er fra omkring 1860. Det hvite huset med sort tak er våningshuset som er fra før 1880. Sett fra syd. Kilde: kart.1881
Øvre Ås 2020. Vi ser det gule våningshuset til høyre. Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning