Øvre Gupu, vanligvis bare kalt Gupu, er en gård og et serveringssted i Vestmarka. Den ligger
295 meter over havet. Adressen er Vestmarkveien 320.

Navnet har vært skrevet Guppu, Guppom og Gappo.

Stedsnavnet Gupu kan komme fra finsk gupu, som betyr "kule" eller "rund høyde", men Asker og Bærum historielag har i senere tid gått vekk fra teorien om at opphavet til navnet kommer fra finneinnvandringen. Gupunavnet er funnet i artikler før den tid. Den nye teorien går ut på at navnet kommer fra gyp (gap) som betyr juv eller kløft. En elv i nærheten heter Gupuelven og går gjennom noen juv før den renner ut i Semsvannet. Gårdsnavnet kan komme fra elvenavnet.

De første skriftlige kildene om Gupu er fra 1696. Men stedet er mye eldre. Pollenanalyser viser at det bodde bønder her omkring år 500 evt. Det er funnet en tynnakket flintøks på gården. Morenejord fra istiden ga dyrkingsmuligheter i dette området.

Gupu lå tidligere under Sem i Asker, men ble på 1700-tallet kjøpt av Vøyen.

Det har vært perioder da det ikke har vært bosetning på Gupu. Sist gang gården ble ryddet var rundt år 1700. Deler av dagens hovedhus er fra denne tiden.

Etter Svartedauden setret gårdene Asker og Semb på Gupu.

Den gamle saltveien fra Asker til områder i innlandet går gjennom gården, og fra Tanumområdet passerer veifar som går videre vestover.

I 1751 hadde Gupu ansvar for å ruste ut ½ soldat.

I 1865 hadde gården 2 hester, 3 kyr og en gris. De sådde ¼ tønne bygg, ¼ tønne havre og satte 5 tønner poteter.

Gården hadde 123 dekar (mål) innmark i 1936. Rydningsrøyser viser at innmarka tidligere har vært noe større.

Historien bak serveringsstedet
Lars Gundersen bodde på Gupu i 1740. Senere het brukerne Gunder og Lars frem til 1865 da Nils Gundersen ble født. Nils overtok som bruker, og han begynte med servering til turfolk i stuen i helgene. Gupu er dermed et av de eldste serveringsstedene i Vestmarka. Sønnen til Nils overtok som forpakter, men døde tidlig. Hans kone Olga fortsatte imidlertid gårdsdriften og serveringen. Hennes døtre Else Bergliot og Anny fortsatte med servering, og senere fulgte Else Bergliots datter Randi Peikli og hennes mann opp tilbudet til turfolk. I 1990 kjøpte Randi gården med ca. 100 dekar innmark av Bærum kommune. Kommunen beholdt skogen. Randi var 8. generajon som drev gården, og ble nå den første som var selveier.
Vegard Peikli, som er 9. generasjon på Gupu, overtok i 2017 og bygget i 2020 nytt hus vest for gåren. Siden 2015 har kaféen vært drevet av Casey Gilbertson og Anette Haave Åsheim.

Gupuveien har navn etter gården.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

gupu.no

Skiforeningen

Wikipedia

Bærum bibliotek

dnt.no

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Moe, Liv Frøysaa. (2019). Kulturminner i Vestmarka. Bærum Turlag

 

 

 

 



 

Gupu 1912. Vi ser bolighuset til venstre. Til høyre ser vi låven med fjøs og stall som brant ned i 1926. Mellom disse ser vi sauefjøset. Lengst bak ser vi gårdssmia.
Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Gupu 1930. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek

Gupu (Øvre Gupu)

En tynnakket flintøks som ble funnet på Gupu. Den forteller at det var folk i marka for mer enn 3000 år siden.
Kilde:
Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag
Tilbake til startsiden
Gupu 2020. Til venstre ser vi bryggerhuset fra midten av 1900-tallet, Låven ble flyttet fra Nedre Ås i 1927 etter at den gamle låven brant ned. Til høyre ser vi bolighuset der den eldste delen trolig er fra slutten av 1600-tallet. Foto: Knut Erik Skarning