Tilbake til startsiden

Burås var to plasser i Vestmarka, nord for Mikkelsbonn. Navnet kan stamme fra åsen i nærheten eller fra ordet bu-rås som kan bety krøttersti.

Øvre Burås
Øvre Burås lå rett øst for grensen mot Lier og er nå en stor åpen plass. Plassen ble sannsynligvis ryddet av finske innvandrere på slutten av 1600-tallet, og var seter for Bjørum.

i 1776 var Burås oppført som husmannsplass under Bjørum

I 1865 ble det dyrket korn og poteter på ca. 10 dekar (mål) og ellers var det fórproduksjon. De hadde 2 hester, 2 kuer og 5 sauer.

Den siste husmannen flyttet fra stedet i 1904. Et hus fra plassen ble flyttet til Bærums Verk hvor det ble stallkarbolig.

Plassen ble også kalt "Baron-Burås" fordi baron Harald Wedel-Jarlsberg på Bærums Verk eide den i en periode. Navnet gjenspeilet også at Øvre Burås var en rik plass, mens Nedre Burås (se nedenfor) var en fattig plass, "Fattig-Burås".

Rester etter fire hus og en del rydningsrøyser er fortsatt synlig.

Skiløypa mellom Mikkelsbonn og Lindeberget går over Burås.

I den første tiden, da plassene ble ryddet, var ikke finnene i Bjørumskogen særlig velsett. Det var gjerne nedsettende navn på disse rydningsfolkene, som "rugbønder" eller "hakkebønder", "fantebønder" og "trollfolk". Se egen omtale.

Kjersti Burås var en grepa kjerring som bodde på Burås. Hun kunne trolle og hun hadde krefter som ingen mann kunne måle seg med. Det fortelles at en gang var hun på Bærums Verk og hentet en tønne rug som sannsynligvis veide 120 kg. Kornet tok hun på ryggen og gikk hjemover, om Vøyen, mens hun strikket på en strømpe!


Nedre Burås og Lindeberget

Nedre Burås, lå 200 m unna, i Lier kommune.

Trolig var det opprinnelig én gård som ble delt og ble til Nedre Burås og Lindeberget. Dette var små plasser. I 1865 hadde de ikke mer enn 2 dekar (mål) åker hver, der de dyrket poteter og litt korn. Nedre Burås hadde to kuer, på Lindeberget hadde de tre.

Nedre Burås ble fraflyttet omkring år 1900.

Plassen som heter Lindeberget på norgeskart.no ligger ca. 1 km nordvest for Burås.

Mer om husmannsvesenet: Se Rik på historie. Gå til s. 28.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

 

 

 

 

 



 

Rester etter bygning på Øvre Burås 2020. Sett fra nordøst der sommerstien kommer inn på sletta. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Slik ser det ut i dag (2020) der Øvre Burås lå. Sett fra øst. Skiløypa krysser området nede til venstre. Foto: Knut Erik Skarning

Øvre Burås, Nedre Burås og Lindeberget

 

Rester etter bygning på Øvre Burås 2020. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning