Tilbake til startsiden

Tanum kirke i Tanumveien 133 er soknekirke for Tanum menighet.
Den er en hvitkalket rektangulær steinkirke i romansk stil. Kirken har en takrytter (lite tårn på taket) med spir fra 1625 og våpenhus i tre fra 1722.
Stenkirker med inntil en meter tykke vegger var kostbare og vanskelige å bygge. Stavkirker var lettere å bygge. Men stenkirker var solide og brakte høy prestisje.

En dendrokronologisk  undersøkelse fra 1995 av årringene på to stokker som er funnet over koret i kirken, viser at trærne var felt i 1125–26. Tanum kirke kunne derfor trygt feire sitt 850-årsjubileum i 1996.

Trolig var kirken opprinnelig en privat gårdskirke på Tanum. Først senere ble Tanum kirke sognekirke med begravelsesrett for Vestre Bergheim.
Kirkebygget ble viet til Jomfru Maria.
Kirken mottok jordegods og andre gaver som sjelebot og betaling for sine tjenester. Tanum kirke eide etter hvert deler av nesten alle gårdene på Tanumplatået.

Kirken lå ved den gamle middelalderveien/Pilegrimsleden som gikk fra Oslo gjennom Bærum til Asker kirke.

Kirken ble forlenget med åtte meter mot vest i 1720-årene, da Bærums Verk økte sin virksomhet og fikk flere ansatte. Himlingen og den faste innredningen stammer stort sett fra denne tiden.
Etter reformasjonen i 1537 ble Tanum kirke annekskirke under hovedsognet Asker.

I 1850 ble Bærum kommune eier av kirken. Men nå var kirken usentralt plassert og altfor liten. Det kom forslag om å utvide kriken til en korskirke, som Haslum kirke, men også forslag om å rive kirken. Resultatet ble heldigvis at kirken fikk stå, og ny sognekirke ble bygget på Bryn. Da Bryn kirke ble tatt i bruk i 1861, ble Tanum kirke liggende ubrukt, men brannen i Asker kirke i 1878 gjorde at det ble nødvendig å bruke kirken som interimskirke i ett år.

Tanum kirke ble tatt i bruk igjen i 1901/1902. Kirken var da pusset opp på en skånsom måte slik at gamle detaljer ble bevart.

Et nytt sakristi ble i 1674 bekostet av Johan Krefting på Bærums Verk. Som motytelse fikk han etablert et eget familiegravkammer under sakrestiet. Dette ble snart for lite og i 1713 sørget Anna Krefting (født Vogt) og Herman Krefting for at det ble bygget et nytt større gravkapell på vestsiden av skipet, vegg i vegg med sakristiet. Ekteparet lovet til gjengjeld blant annet å forære kirken en ny prekestol. I disse to gravkamrene hviler nesten 40 medlemmer av familien Krefting. På veggen til det største gravkammeret står teksten "HKAW ANNO 1713", altså initialene til Herman Krefting og Anna Vogt (Wogt) Krefting. På veggen til det første gravkammeret står i dag tallene "167" fordi 4-tallet forsvant da det ble bygd. Tallene skal vise byggeåret 1674.
Familien Krefting på Bærums Verk bidro med betydelige midler til å bygge ut kirken og endre interiøret. De hadde nok et oppriktig ønske om å forskjønne kirken, men samtidig fikk de også bekreftet sin posisjon i samfunnet.
I 1663 fikk kirken ny altertavle. Døpefonten ble forært av "Madame Sal. Henric Kreftings" i 1724. Prekestolen med akantusdekor har en medaljong på midten med initialene HKAV (Herman Krefting - Anna Vogt).

Tanum kirke er kjent for sitt fint bevarte interiør, blant annet Harriet Backers malerier "Barnedåp i Tanum kirke", "Sjelesorg" og "Inngangskoner", alle fra 1892. Disse maleriene viser tydelig hennes koloristiske evner, og hvordan hun skildrer lyset og fargenes spill i interiøret.
Interiøret ble istandsatt og restaurert i 1902 etter forslag av arkitektene Karl Güettler, Nils Reiersen og Einar Oscar Schou. Ved en ny restaurering i 1950 ble kirkens gamle himling frilagt og kirken fikk lysere farger etter forslag fra arkitekt Arnstein Arneberg. Nå kom det også elektrisk lys. Varmeanlegg var kommet i 1936. Det nåværende orgelet er bygget av orgelbygger Peter Albrechtsen, som også bygde Asker kirkes første orgel. I 1861 ble orgelet flyttet til Bryn kirke, men i 1901 returnert til Tanum. Ved en ny restaurering på 1970-tallet ble kalkmalerier fra 1300-tallet avdekket. Kalkmalerier bidro til å formidle kirkens budskap i en tid da få kunne lese og skrive.
I kirken finnes et krusifiks, antakelig fra annen halvdel av 1100-tallet. Rundt 1960 ble dette hentet frem og plassert over korbuen. En madonnafigur med barnet på venstre kne, antakelig fra 1200-tallet, er sterkt skadet, men satt opp i sakristiets alter.
Tanum har to kirkeklokker, den ene fra 1200-tallet. Den andre er omstøpt og er fra 1737. Den har innskriften "Gloria in exelsis Deo. Knud Boesen, Generalauditeur har ladet mig omstøbe til Tanum Menighed ved Henrich Tessin, Kiøbenhaun 1737".

I middelalderen var det som foregikk i kirkerommet annerledes enn i dag. Det var trolig en døpefont et sentralt sted i rommet, det var noen benker langs veggene og en stol til biskopen. Men ellers måtte folk stå og høre en kort preken og en lengre messedel som foregikk på latin. De færreste forsto latin, men likevel ble nok folk satt i en magisk høytidsstemning. De skulle korse seg, falle på kne og fremsi trosbekjennelse og bønner. I kirkerommet var det også trefigurer malt med sterke farger og med gull- og metallfargete lasurer. Disse skapte gjenskinn og fargespill i lyset fra lamper og vokslys i rommet. Det ble en egen stemning i kirkerommet.

Etter reformasjonen i 1537 fikk kirken altertavle, prekestol og kirkebenker. Det kom flere vinduer og det ble mer lys. Menigheten kunne synge salmer og tok nå mere del i de hellige handlinger. Man fjernet helgenstatuer og andre dekorative elementer slik at man ikke ble distrahert og kunne ha mer fokus på den rene forkynnelsen av bibelens ord.

Nord for kirkegården ligger "Kjerkesletta", hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har det også vært stevneplass. Se Detaljkart og bilde ovenfor.

Kirkegården
Kirkegården ble utvidet mot syd 1842 og mot øst 1938. Den er omgitt av stenmur, som nevnes første gang 1760, da den trengte reparasjon.

På kirkegården står det gravmonumenter fra 1600-tallet.

Kirkestue og kirkesenter
Bærum kommune bevilget 200 000 kr i 1968 til bygging av Tanum kirkestue rett syd for kirken. Den ble innviet av biskop Fridtjov Birkeli 27.september 1970.
Menighetens gudstjenester ble holdt i Kirkestua fra 1970 til 1972 da kirken ble restaurert. Kirkestuen ble revet i 2016.

Det nye kirkesenteret som ble bygget inneholder publikumsfunksjoner som møtesal og møterom i tillegg til kontorer for ansatte. Det murale uttrykket viser slektskapet til kirken, men karakteren er forskjellig, slik at kirken fremstår som det klart viktigste bygget.
Sandvika kirke i Sandvika var opprinnelig menighetshus for Tanum menighet. Tanum kirke var Sandvikas sognekirke.

 

Kilder:

Norges kirker

tanummenighet.no

Wikipedia

Rik på historie

Budstikka 9. mai 2018

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernsforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Krefting, Jacob. (2003). Familien Kreftings gravkapell i Tanum kirke. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 43.

Tom Brenne. Ansatt i Tanum kirke (2020)

 

 

 

 

 



 

Interiør fra Tanum kirke 2008. Kilde: Lokalhistoriewiki
Se også Detaljkart
Ovenfor: Tanum kirke 2009. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek

Til høyre: Lås på inngangsdør.
Kilde: Bærum bibliotek

Tanum Kirke

Harriet Backers maleri "Barnedåp i Tanum kirke" fra 1892. Kilde: Bærum bibliotek
Altertavlen omkring år 1900 Kilde: Bærum bibliotek
Herman Kreftings sarkofag som står i gravkapellet fra 1713. Kilde: Bærum bibliotek

Til høyre: Kistebeslag.
Kilde: Bærum bibliotek

Gammel gravsten på kirkegården. Teksten er: "Wiid at her under wiiler min salige søn Ole Chrestensen som var 12 aar døde den 17 mai aar 1789". Kilde: Bærum bibliotek
Familien Kreftings gravkammer fra 1674. Vi ser tallene 167. Firetallet mangler.
Kilde: Lokalhistoriewiki
Inngang til gravkapellet som er fra 1713. Kilde: Lokalhistoriewiki
To av bildene av kalkmalerier fra kirken. Bildene har vært utstilt i menighetshuset i 2020. Bildet til venstre (Marias kroning) og bildet nedenfor er fotografier av bildene på utstillingen.
Det nye kirkesenteret 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Tanum kirke har en stor kirkegård. Nærmest kirken ligger Middelalderkirkegården.
Kilde: Plakat på kirkegården 2020.
Kirkegården er en naturtomt der gravene er lagt inn mellom trær og steinrabber.
Bildet er tatt i 2020. Sett fra
sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Kirkegården 2020. Vi ser minnelunden.
Foto: Knut Erik Skarning

Kalkmaleriene i Tanum kirke regnes som de eldste bevarte i Nord-Europa. Maleriene ble avdekket i forbindelse med restaureringsarbeider i kirken og er datert tilbake til 12-1300 Evt.

Tanum kirkestue. Dette huset er nå erstatte med kirkesenteret. Se bildet ovenfor.
Foto: Tom Brenne
På flaten nord for kirken var det eksersisplass og paradeplass. Bildet er tatt i 2020. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning