Tanumvollen, tidligere kalt Tanumsetra og Billingstadsetra, var seter for Søndre og Nordre Tanum inntil de valgte å flytte til Grønland etter delingen av Ramsåsallmenningen. Foruten Tanumgårdene setret også gården Billingstad her. Derfor ble seteren også kalt Billingstadseter.
I 1754 måtte Jon Billingstad ha skriftlig tillatelse fra Bærums Verk, som eide allmenningen, for å setre der. Gårdene i vestre Bærum trengte ikke noen spesiell tillatelse, de hadde århundrelang rett til å setre i allmenningen. Det var annerledes med Billingstad, som lå i Asker.

Etter Jon Billingstads død, ble Billingstad delt i fire parter og var ikke lenger en storgård. Etter hvert overtok Tanumnavnet som navn på setra.

På slutten av 1800-tallet var setra fellesseter for flere gårder, små bruk og husmannsplasser i Vestre Bærum.

Det antas at det har vært seterdrift på Tanumvollen frem til slutten av 1800-tallet. Det skal være mulig å finne rester av hustufter på vollen, men disse er vanskelige å finne.

Omkring år 1900 fikk budeia 5 kroner for hver ku hun passet og 7 kroner hvis hun også sto for ysting og kinning.

Sommeren 1931 ble det bygget en liten jakthytte på Tanumvollen som ble kalt Grønlia. Den ble revet i 1974.

En steinmur ligger rett ved den blåmerkete stien.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

 

 

 

 

 

 



 

Ovenfor: Steinmuren vi ser i dag (2020).
Foto: Knut Erik Skarning


Til høyre: Kart over de gamle bygningene som lå på seteren.
Kilde: Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag
Se også Detaljkart
Tanumvollen 2020. Sett fra øst. Det ligger rester etter en steinmur til høyre på bildet. Muren ligger rett ved den blåmerkete stien. Foto: Knut Erik Skarning

Tanumvollen

Tilbake til startsiden