Tilbake til startsiden

Stabekk kino

Cand.philol. Reberg bygget i 1918 en pensjonatskole med blant annet et hus med gymnastikksal. Huset lå på stedet der Festsalen, ligger i dag. I denne gymnastikksalen ble det drevet gymnastikk, men det ble også vist film.

Reberg hadde fått bevilling av kommunen til å starte kino i 1922, men han fikk bare lov å vise film i når det var skolefri. Filmtypen man benyttet på den tiden var svært brannfarlig nitratfilm. Brannsikker acetatfilm kom først etter 1950. Ved et uhell ble film antent og hele gymnastikksalen brant ned. Gymnastikksalen ble snart bygget opp igjen, men nå leide kommunen lokalet og overtok kinodriften. Kommunens kino her ble åpnet 25. august 1923. Det var plass til 200 personer, og en cellist og en fiolinist sørget for lyd. Filmene som ble vist var den svenske (!) filmen "Synnøve Solbakken" og Harold Lloyd-filmen "Hastverk". Kinoen gikk godt, og i 1924 vedtok kommunen å kjøpe gymnastikksalen. Overskuddet ble brukt til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med utbyggingen på Strand.

Det ble snart behov for en større kino. En tomt som lå mellom gymnastikksalen og undervisningsbygget (det som nå heter Stabækhøi), ble kjøpt av kommunen. Her ble det satt opp en helt ny bygning, og gymnastikksalen ble ombygget til festsal. Resultatet ble den Kinobygningen vi ser her i dag. Den nye kinoen sto ferdig 25. august 1926 med 360 plasser.

Kinobygningen er tegnet av Eilif Arneberg og himlingen av Guy Krogh (1937). Fasaden er i nyklassisk stil med søyler og arkitrav (en hovedbjelke som hviler direkte på søylehodene i klassisk arkitektur). Bygningen er oppført av jernbetong (betong med jernarmering) og isolert med korkplater i 3 til 5 cm tykkelse. Denne kinobygningen var den første i landet som ble oppført i disse materialene. Kinoen hadde 360 sitteplasser ved åpningen.

I kinolokalet på Stabekk ble det også spilt revyer og kabareter som henholdsvis SIF (Stabekk Idrettsforening) og Tennisklubben sto bak. Åpningsmelodien på premierevyen i 1929 var
SIF-marsjen, komponert for anledningen av Knut Drage og fremført av Jens Book-Jenssen.
Jens Book-Jenssen vokste opp ved Blomstergartneriet ved Store Stabekk.
Revyene og kabaretene var berømte, og mange kjente underholdere startet sin karriere her. Disse arrangementene var også med på å skape et språk, en sjargong, som var et varemerke for ungdommen som vokste opp i området før andre verdenskrig (1940 - 1945).

Les mer om revyene som ble spilt i kinosalen i artikkelen:
Sandvik, Birger: Stabekkrevyene i 1930-årene. Vest for byen 6 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1983 - 1986)

Kinodriften ble avviklet i 1997 som følge av at den privatdrevne Kino 1 ble etablert i Sandvika. Kino 1 fikk da, som eneste kino i Bærum, konsesjon for å drive kinofremvisning.
Filmen Cinema Paradiso ble vist som siste forestilling på Stabekk kino.

En brukerforening, i samarbeid med de omkringliggende velforeningene, har drevet lokalt kulturhus i kinobygningen etter at kinoen ble nedlagt. De kaller seg Kulturhuset Stabekk Kino. Brukerforeningen leier lokalene av kommunen, og de får noe økonomisk støtte. Et allsidig kulturtilbud, med blant annet teatervirksomhet, fyller den tidligere kino- og festsalen. Kulturhuset inngår i kommunens Kulturarena.

Det har vært butikklokaler i første etasje av bygningen. Blant annet A&E. Martinsens isenkram og fargehandel (startet 1936), kinokiosken (Vinco), Stabekk Sparebank, bokhandel, Bjerke herrefrisør og barber, damefrisør, skoforretning, urforretning, møbelbutikk og Bærums Øl- og Vinsamlag (utsalgssted for øl og vin med kommunal godkjenning).

Bakken foran kinoen ble kalt Hotellbakken og Svingenbakken.

 
Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Lokalhistoriewiki (Om Stabekk kino)

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Rik på historie. Bærum Kommune

Stabekk Kino

Lokalhistoriewiki (Om Stabekk Teater og Teaterskole)

Normann, Liv Enersen. (2013). Et lite minne fra Øvre Stabekk. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene

Disen, Ole H. P. (2017). Filmens og kinoens barndom i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57

Stabekk kino 1982. Kilde: Bærum bibliotek
Ovenfor: Stabekk kino er høyre del (nedre del) av bygningen) 2018. Sett fra nordvest.
Foto: Knut Erik Skarning

Inne på kinoen 2013.
Kilde: Lokalhistoriewiki
Kinoen hadde også en fin bakside.
Foto: Knut Erik Skarning