Stabekk pensionatskole (Rebergs pensjonatskole/Stabekkhøi)

Cand. philol. Reberg bygget i 1918 en pensjonatskole for gutter. Skolen besto blant annet av et hus med gymnastikksal på stedet der Festsalen (øvre del av Kinobygningen) ligger i dag. I denne gymnastikksalen ble det drevet gymnastikk, men det ble også vist film.

Reberg hadde fått bevilling av kommunen til å starte kino i 1922, men han fikk bare lov å vise film i når det var skolefri. Filmtypen man benyttet på den tiden var svært brannfarlig nitratfilm. Brannsikker acetatfilm kom først etter 1950. Ved et uhell ble film antent og hele gymnastikksalen brant ned. Gymnastikksalen ble snart bygget opp igjen, men nå leide kommunen lokalet og overtok kinodriften. Kommunens kino her ble åpnet 25. august 1923. Det var plass til 200 personer, og en cellist og en fiolinist sørget for lyd. Filmene som ble vist var den svenske (!) filmen "Synnøve Solbakken" og Harold Lloyd-filmen "Hastverk". Kinoen gikk godt, og i 1924 vedtok kommunen å kjøpe gymnastikksalen. Overskuddet ble brukt til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med utbyggingen på Strand.

Det ble snart behov for en større kino. En tomt som lå mellom gymnastikksalen og undervisningsbygget (det som nå heter Stabækhøi), ble kjøpt av kommunen. Her ble det satt opp en helt ny bygning, og gymnastikksalen ble ombygget til festsal. Resultatet ble den Kinobygningen vi ser her i dag. Den nye kinoen sto ferdig 25. august 1926 med 360 plasser. Den er tegnet av Eilif Arneberg og himlingen av Guy Krogh (1937). Kinoen er nå nedlagt, men bygningen er fortsatt i bruk til kulturelle formål.

Så tilbake til Rebergs Pensionatskole. Reberg kjøpte også Stabekkhøi hotel i 1915. Bygningen ble ombygget og tilpasset skolen. Her var det internat for elevene.

Det var en undervisningsbygning, det som nå heter Stabækhøi, med klasserom ute ved Gamle Ringeriksvei, rett nedenfor det som er kinobygningen i dag. Denne bygningen ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg som også tegnet Oslo Rådhus. Se bildene ovenfor.
I kjelleren på undervsningsbygningen lå senere spisestedet Giraffen (der Peppes Pizza senere lå). Det var en mørk bule som ingen anstendige piker gikk inn i. Det har også vært fiskebutikk, kjøttforretning og papirforretning (Penn og Papir) i bygningen.

På skolen var det gymnas for gutter som bodde på pensjonatet. De kom fra hele landet.
Det var også middelskole for dem som kunne bo hjemme. Her gikk både gutter og piker fra Stabekk og området omkring.

Skolen var beregnet på ca. 80 elever. Det var 9 lærer. Bare friske gutter, med god oppførsel, ble tatt opp. På fritiden drev elevene med skisport, skøytesport, fotball og tennis. Når det var innevær, brukte de salongen der det var lærere til stede.

Skolen var populær og hadde stor søkning. Men skolen hadde ikke eksamensrett, og alle elevene måtte gå opp som privatister i Kristiania. Da Stabæk kommunale høiere almenskole ble åpnet i 1923, måtte pensjonatskolen etter få år gi tapt i konkurransen.


Mer om skolehistorie i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 71.

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.


Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Stedsanalyse Stabekk sentrum. Bærum kommune.

Fra Norges næringsveie i tekst og bilder

Plakett på undervisningsbygningen.

Normann, Liv Enersen. (2013). Et lite minne fra Øvre Stabekk. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene

Disen, Ole H. P. (2017). Filmens og kinoens barndom i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57

 

 

 

Samme motiv som ovenfor. Bildet er tatt 1982. Kilde: Bærum bibliotek
I denne bygningen, Stabækhøi, lå Stabekk pensionatskole. Dette var skolens undervisningsbygning. Sett fra sydvest, Bildet er fra 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Slik så undervisningsbygningen ut omkring 1920.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Pensjonatskolen hadde internat i det som tidligere var Stabekkhøi hotel. Slik så det ut omkring 1920..
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Slik så det ut i internatets salong. Salongen hørte tidligere til Stabekkhøi hotel.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Pensjonatskolen hadde egen gymnastikksal der Festsalen ligger i dag. Bildet er tatt omkring 1920. Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Inne i gymnastikksalen.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Slik så undervisningsbygningen ut omkring 1930. Kilde: Bærum bibliotek