Tilbake til startsiden

Bjørn Christian Edvardsen skriver i artikkelserien Månedens kulturminne (noe redigert):
"Ved Gjettum og Dalbo ligger flere helleristningsfelt som samlet er av de største samlingene av jordbruksristninger i Norge nord for Østfold. I motsetning til veideristninger (jaktristninger) som nesten bare består av ulike dyremotiver, består jordbruksristninger av motiver hentet fra bondens verden. Hester, kyr, mennesker, fotsåler, solkors, skålgroper, vogner og skip er typiske motiver. På menneskefigurer går ofte en overdrevet erigert penis igjen, slik at en regner med at ristningene har vært knyttet til en fruktbarhetskult. Jordbruksristninger er opprinnelig laget ved beite- og åkermark og dateres vanligvis til bronsealder (1800 fvt. - 500 evt.)."

Det er uklart hvordan helleristninger skal tolkes, og arkeologene har ulike oppfatninger. Det er foreslått at helleristningene kunne markere revir, at de var knyttet til ritualer og skulle gi kontakt med høyere makter, eller at de (dyretegningene) skulle gi jaktlykke.

De første helleristningene ved Dalbo ble funnet i 1959. Det er registrert en mengde skipsfigurer, kretstegn (sirkler), fotsåler og skålgroper, fordelt på ti felt.

Ved Gjettum ble helleristninger funnet først på 1970-tallet og flere ble funnet på 1990-tallet. Det er syv helleristningsfelt med en rekke skipsfigurer, fotsålefigurer med mer. Disse er i dag dekket av torv.

Tidligere ble ofte helleristninger markert med rød maling for å gjøre det lettere for publikum å se figurene. Det ble oppdaget at malingen skadet helleristningene, og senere har man i stedet krittet opp figurene dersom helleristningene skulle fotograferes som et ledd i dokumentasjonen av funnet.

Funnene ved Dalbo og ved Gjettum har mye felles.

De fleste av skipsfigurene i Norge stammer fra bronsealderen (1800 fvt. - 500 fvt.). Skipsfigurene ved Dalbo og Gjettum antyder at laging av skipsfigurer har fortsatt et godt stykke inn i jernalderen, noe som gjør disse ristningene ganske enestående. Ved disse lokalitetene kan man se endringer som skjer i skipsbyggingsteknikken relativt klart; Fra bronsealderens skipsfigurer hvor skipene har dobbel stavn, de padles og har ikke styreårer, til en mer ”moderne” skipstype som ble rodd og hadde en enkel stavn. Disse skipene tror man er fra
førromersk jernalderen (500 fvt. – 0).

Det er selvsagt ikke lov til å risse inn nye tegn, men i 1995 var det likevel noen som hadde risset over noen av helleristningene. Siden det var om våren, fikk først russen skylden. Men det var ikke de som hadde gjort det. Forklaringen var følgende: Fram til 1980 var det melkeproduksjon på Dalbo gård. Nå driver de med gress- og kornproduksjon og rideskole, men i tillegg har de ganske mange hester i pensjon. Derfor går det mange hester på beite her. Siden helleristningene ligger der hvor hestene beiter, var det ikke til å unngå at enkelte av hestene laget merker i fjellet med hesteskoene. Nå er det satt opp gjerde rundt helleristningene. Siden den gangen har figurene fått være i fred.

Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 4.


Kilder:

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Kulturminnesøk

forskning.no

 

 

 

 

 

 



 

Beskrivelse av helleristninger ved Post 5. Som skiltet forteller er disse helleristningene ikke tilgjengelige for publikum.
Den merkede ruten er vist på karte ovenfor. Den starter ved Post 1, det røde merket, rett vest for Dalbolåven. Se også Detaljkart. Kilde: Informasjonsskilt ved Post 1.

Helleristningene ved Dalbo og Gjettum

Beskrivelse av helleristninger ved Post 5. Som skiltet forteller er disse helleristningene ikke tilgjengelige for publikum.
De flotteste helleristningene man kan se langs stien ligger ved Post 4.
Kilde:
Akershus fylkeskommune
Helleristningsfeltet ved Gjettum. Feltet heter Øyene 1 - 6.
Kilde: Rapport fra registreringene
Ved Post 7 finner man flere skipsfigurer. Mange av helleristningene kan være vanskelige å se. De er ikke markert med maling.
Foto: Knut Erik Skarning
Dæliveien
Dalbo
Nord
Syd
Den røde ringen viser hvor en del av helleristningsfeltet som kalles Øyene 1 - 6 lå. Ringen markerer trolig bare øyene 1 - 2. Se bildet ovenfor. Kilde: Kulturminnesøk
Helleristningsfeltet ved Gjettum. Øyene 6. Her er figurene krittet opp. Disse figurene er det vanskelig å finne i dag (2020). Områdene er overgrodd.
Kilde: Rapport fra registreringene
1 Helleristningene ved Dalbo. Se også Detaljkart
2 Helleristningene ved Gjettum Se også Detaljkart
Dalbolåven ligger rett øst for Post 1
Det går en merket rute gjennom helleristningsfeltene ved Dalbo. Ruten starter ved
Post 1, ved Dalbolåven. Ruten går først nordover veien til høyre i bildet, dreier til venstre mot det røde huset, Rølles, og fortsetter sydover i skogkanten vi ser i bakgrunnen til venstre. Se også Detaljkart. Foto: Knut Erik Skarning
Her er beskrivelsen av det man ser ved Post 4. Bildet på plakaten står "på hodet" i forhold til det man ser i virkeligheten. Kilde: Informasjonsskilt ved Post 4.
Ved Post 5 får man informasjon om helleristningene som ligger borte ved gårdshusene ved Dalbo. Disse helleristningene er ikke tilgjengelige for publikum.