Våningshuset på Nordre Burud 1968. Kilde: Bærum bibliotek

Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a. på plasser under Burud.

Burud ble ryddet i middelalderen (ca. 500 evt. - 1500 evt.). Navnet kommer av at det har stått en høybu eller fiskebu der gården ble ryddet. Navnet betyr altså "rydningen med bua".
Navnet har blitt skrevet på mange ulike måter: Budhærudh (1490), Bodderud (1595), Buerud (1598), Buru (1666) og Burud (1923).

Burud var opprinnelig en av de største gårdene i Lommedalen.

Annikhaugen syd for Burud ligger en samling gravhauger som man tror hørte til en enda eldre gård, kanskje fra eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.) som senere ble til Muserud, Burud og Skollerud.

Gården ble gitt til St. Andreas alter i Oslo domkirke i 1490, og ble eid av kirken inntil den ble kjøpt av Bærums Verk i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med leilendinger. Burud ble på 1700-tallet delt i Nordre Burud og Søndre Burud.
Brukeren på Nordre Burud fikk kjøpt gården fra Bærums Verk.

Bærums Verk bygget driftsbygning for sauer på Søndre Burud. Saueholdet ble senere flyttet til driftsbygningen på Bærums Verk.

Hele jordveien til Søndre Burud ble lagt ut til golfbane i 1990.

Burud hadde bekkekvern ved Sagbakkfossen i Burudelva (Burudvannsbekken) som kommer fra Burudvann. Burudsaga var en flomsag (en sag som bare kunne brukes når det var stor vannføring) som dekket Burudgårdenes eget behov. Se detaljkart og kart med historiske navn, bl.a. på plasser under Burud.


Plasser under Burud

Haugen
Se egen omtale

Sleaskjulet
Se egen omtale

Solli
Se egen omtale

Kleiva
Se egen omtale

Andre plasser var Sagbakken, Helgerud, Dølaløkka, Ulvebråten, Bråtan og Antensbråtan. De fire sistnevnte lå nordvest for Haugen.
Utkommet på husmannsplassene var ikke så stort, så husmennene på disse plassene var også verksarbeidere. Helgerud og Sleaskjulet ble senere slått sammen. Se detaljkart og kart med historiske navn, bl.a. på plasser under Burud.

Arkeologiske funn
I nærheten av Burud er det gjort flere arkeologiske funn:
Gravhaug
Skålgroper
Helleristninger
Kullgrop


Gammalt frå Lommedæl`n

Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om Lars Burud, som drev Burud gård på slutten av 1800-tallet, og som var en svært sterk kar. De var ute å kjørte tunge lass til Sandvika, og Lars var blitt litt etter de andre: "Trur du itte den ene luntestikka hoppe tor i Voibakka (bakkene ved Vøyenenga) så je miste det eine hjulet. Og så var det itte mer enn så at je løfte opp lasset med den eine handa, mens je sette på hjulet med den andre".

Han skriver videre om sønnen til Lars, Krestian:
"Da Krestian miste kjerringa si i "99" kom en og syntes synd på'n. Men han svarte "Å det var da inga ku".

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek


Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

SEFRAK-registeret

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget


Burud
Burud 1969. Sett fra syd. Nordre Burud liger bak veien, Søndre Burud ligger foran. På Nordre Burud ser vi våningshus fra siste del av 1800-tallet, stabbur fra 1939 og driftsbygning fra 1912. På Søndre Burud ser vi våningshus fra 1887, stabbur fra 1900 og driftsbygning, som nå er revet, fra siste del av 1800-tallet. Kilde: Bærum bibliotek
Burud 2016. Vi ser at mange nye hus har blitt bygget på Søndre Burud. Kilde; kart.1881

 

Tilbake til startsiden