Tilbake til startsiden
Søndre Guriby foran og Nordre Guriby rett bak (på samme tun) 1969. Det hvite våningshuset lengst til venstre (på Søndre Guriby) er fra 1884. Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Guriby.

Guribygårdene har adresse Guribygveien 4, 6 og 10.

Guriby ble ryddet i middelalderen (500 evt. – 1500 evt.). Navnet har blitt skrevet Gudridubøle og Gurebye. Navnet kommer av kvinnenavnet Gudridr eller Guri (som betyr Gudevakker/Gud er vakker). Gården er muligens skilt ut fra By.
Gården var i 1398 kirkegods under bispestolen i Oslo. Etter 1697 har det vært mange eiere.
I siste halvdel av 1700-tallet ble gården delt i Søndre Guriby og Nordre Guriby.
Våningshuset på Søndre Guriby har en stor sal i annen etasje som har vært leid ut til festlige anledninger. Ungdomslaget Lauvsprett hadde møter her før Solhaug ble bygget.

Guriby hadde kvern ved Sandbrufossen ved elven Lomma, 1,5 km nordvest for Guriby. Guribysaga ble bygget nedenfor denne fossen. Se detaljkart

Plasser som har ligget under Guriby: Se detaljkart

Nordli
Se egen omtale

Stall Guriby Søndre holder til på Guriby (2017).
Her er det plass til 22 hester. Hestene som står her, har kort vei til Lommedalen Kjøre- og Rideklubbs anlegg med ridehall og utebane rett nord for Guriby.

Guribysaga: Se egen omtale

Ved Guribyvaet og Kloppvika (se detaljkart) var det tidlig ferdsel over elven for de som skulle til Åmot og By. Guribybrua, litt nedenfor, ble bygget i 1870-årene. Se detaljkart

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):

"På Nordre Guriby holdt’n Mauritz T. Jonsrud tel. Han gikk under navnet "Sparkongen". Han ligne så på den i kortleiken. … En gong var’n uheldig og kjørte i hæl ei merr i Kampekleivene. Lasset slang utfor og lass og hest fòr flere meter i lufta før dom tok bakken. Sjøl fekk’n hevd si’ ta i siste liten. Da dom kom ner tel hesten, spende dom’n laus fra lasset, fekk det på meia att og spente hesten føre. Den tok lasset fram til veien, et støkke på omtrent 10 meter, og datt dau i skjækene"

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Trulsrud, Halstein og A. Morgan Olsen. Foredraget "På kryss og tvers i Lommedalen". Holdt på Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter 2008

Stall Guriby Søndre

SEFRAK-registeret

 

Guribygårdene
Søndre Guriby sett fra sydøst 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Guriby 1925. Da hadde hovedbygningen sveitserstil. Kilde: Bærum bibliotek
Hovedbygningen på Nordre Guriby 1925. Kilde: Bærum bibliotek