Tilbake til startsiden

Gyssestad har adresse Sandviksveien 221.

Gyssestad var en liten gård. Navnet Gyssestad kommer antakelig av gjosa, som betyr å velte frem, blusse opp. Muligens henspiller navnet på bukten nedenfor gården, der vannet som passerer gjennom den trange Nesøykanalen kan få stor fart.

Gården er skilt ut fra sentrumsgården Nes i Asker. På 1600-tallet lå det meste av gården under Asker kirke, resten lå under Nesøygodset, Bærums Verk og andre. Det var senere mange eierskifter.

Bjørnsvik ved Bjørnsvika var husmannsplass under Gyssestad. Se detaljkart.

Gården hadde kalkovn ved Bjørnsvikstranda ved Slependbukta. Kalkovnen var i bruk i 1821.
Det skal finnes synlige rester etter denne kalkovnen, men det er vanskelig å finne disse i dag (2019). Kalkovnen var i bruk i 1821. Se detaljkart.

Øyene Jernholmene er skilt ut fra Gyssestad.

Slependrenna er sundet mellom Nesøya, Jernholmene og Gyssestad.
Den tidligere vinterveien over isen til Oslo gikk fra Slependen, innerst på Askersiden, via Hundsund og over Lysakerfjorden. I sundet lå også tidligere en utskipningsbrygge, hvor mange av de større gårdene i nærområdet leverte kalk.

Gyssestadåsen, som nå heter Gyssestadkollen, er utparsellert til boliger.

Gården har en stor, vakker hovedbygning, som på slutten av 1920-tallet ble ombygget fra sveitserstil til et mer moderne utseende av eieren Thomas Schlytter.

I 1828 hadde Gyssestad 40 dekar (mål) innmark, dyrket litt korn og poteter, og hadde en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer.
I 1939 var Gyssestad på 41 dekar, hvorav 39 dekar var jordbruksareal. Brukeren Alf Bekkevold hadde 1 hest, 1 ku, 1 kvige og 1 kalv. Det ble dyrket 1 dekar kålrot, 1 dekar jordbær, 3 dekar bønner, 0,5 dekar agurker, 3 dekar tomater, 5 dekar sommerblomster og 3 dekar stauder.

Gyssestad ble kjøpt av Bærum kommune og utparsellert til boliger, kontorer og butikker.

Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika i 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på gården Gyssestad.

I dag (2020) holder kunstnere til i hovedbygningen.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.

Bærumskart

 

 

 

 

 

 



 

Gyssestad 1964. Set fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Gyssestad 2019. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning

Gyssestad

Gyssestad år 1900. Set fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Stabburet på Gyssestad 2019. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Husmannsplassen Bjørnsvik, som nå er borte, lå midt i bildet. Vi ser Bjørnsvikveien til venstre. Sett fra syd. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning. Se Detaljkart
Gyssestad ligger på en "hylle" rett ovenfor E18. Sett fra syd. Kilde: kart.1881
Interiør 1905. Kilde: Bærum bibliotek
Fornøyde jenter ved Gyssestad 1915. Kilde: Bærum bibliotek
Vi ser portstolpene man møter når man kommer Gyssestadveien inn mot gården. Sett fra vest.
Bildet er tatt i 2020
.
Foto: Knut Erik Skarning
På østsiden av Gyssestad går en gammel allé. Sett fra vest. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
.
Ved stabburet på Gyssestad oppbevares den gamle portalen fra Bærum sykehus.
Se Detaljkart. Det står mer om porten under Bærum sykehus og på plakat på stedet.
Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning