Gyssestad har adresse Sandviksveien 221.
Gyssestad var en liten gård. Navnet Gyssestad kommer antakelig av gjosa, som betyr å velte frem, blusse opp. Muligens henspiller navnet på bukten nedenfor gården, der vannet som passerer gjennom den trange Nesøykanalen kan få stor fart.
Gården er skilt ut fra sentrumsgården Nes i Asker. På 1600-tallet lå det meste av gården under Asker kirke, resten lå under Nesøygodset, Bærums Verk og andre. Det var senere mange eierskifter.
Bjørnsvik ved Bjørnsvika var husmannsplass under Gyssestad. Se detaljkart.
Gården hadde kalkovn ved Bjørnsvikstranda ved Slependbukta. Kalkovnen var i bruk i 1821.
Det skal finnes synlige rester etter denne kalkovnen, men det er vanskelig å finne disse i dag (2019).
Kalkovnen var i bruk i 1821. Se detaljkart.
Øyene Jernholmene er skilt ut fra Gyssestad.
Slependrenna er sundet mellom Nesøya, Jernholmene og Gyssestad.
Den tidligere vinterveien over isen til Oslo gikk fra Slependen, innerst på Askersiden, via Hundsund og over Lysakerfjorden. I sundet lå også tidligere en utskipningsbrygge, hvor mange av de større gårdene i nærområdet leverte kalk.
Gyssestadåsen, som nå heter Gyssestadkollen, er utparsellert til boliger.
Gården har en stor, vakker hovedbygning, som på slutten av 1920-tallet ble ombygget fra sveitserstil til et mer moderne utseende av eieren Thomas Schlytter.
I 1828 hadde Gyssestad 40 dekar (mål) innmark, dyrket litt korn og poteter, og hadde en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer.
I 1939 var Gyssestad på 41 dekar, hvorav 39 dekar var jordbruksareal. Brukeren Alf Bekkevold hadde 1 hest, 1 ku, 1 kvige og 1 kalv. Det ble dyrket 1 dekar kålrot, 1 dekar jordbær, 3 dekar bønner, 0,5 dekar agurker, 3 dekar tomater, 5 dekar sommerblomster og 3 dekar stauder.
Gyssestad ble kjøpt av Bærum kommune og utparsellert til boliger, kontorer og butikker.
Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika i 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på gården Gyssestad.
Siden våren 2020 er til sammen 19 profesjonelle kunstnere tildelt atelier i hovedhuset på Gyssestad. Fellesrommene er gjort om til gallerier med tegninger, malerier, skulpturer og installasjoner i skjønn forening. Også uthuset er tenkt å gjøres om til verksteder.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.
Budstikka 23. oktober 2020
Gyssestad
