Tilbake til startsiden

Brambanigården ligger mellom Kinoveien, Brambanis vei og Rådhustorget.

Mange aktiviteter har vært, eller er, knyttet til denne gården, blant andre Sandvika bad, Elektrisitetsverket, Telefonsentral, Asplan Viak AS, Restaurant Caspar (tidligere Sverre Rønning AS), Rådhuskroa, Musikkflekken og BAKgården. Disse er omtalt nedenfor.

Liv Frøysaa Moe skriver om Brambanigården i Månedens kulturminne:

"Caspar Donato Brambani (1834-1906) kjøpte i 1870 et lite hvitt sommerhus med hage, lysthus og brygge ned mot elven. På eiendommen bygget han sin første kalkfabrikk i 1871. Brambanigården er reist på denne eiendommen.

Den eldste delen mot Kinoveien er tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. og sto ferdig i 1937 som en av landets første yrkesskoler. Skolen hadde smie og mekanisk verksted, systue, skolekjøkken og snekkerverksted. I kjelleren var det folkebad, Sandvika bad.

Yrkesskolen var sprengt fra første stund, og Magnus Poulsson fikk i oppdrag å tegne en utvidelse. Andre verdenskrig (1940 – 1945) satte stopper for dette, men etter krigen ble planen gjenopptatt og bearbeidet. I tillegg til yrkesskolen skulle bygningen nå også romme E-verket (se nedenfor) og Sorenskriveren. Lynet i smijernsrekkverket på trappen til Brambanigården fra Rådhustorget symboliserer elektrisitet.

Tilbygget mot Rådhuset sto ferdig i 1956, og bygningen ble tilpasset Rådhusets formspråk og hvitslemmete teglsteinsfasader. Dette var i tråd med rådhusarkitekt Magnus Poulssons visjon om ”Den hvite byen ved fjorden” som innebar at nybygg i Sandvika sentrum skulle være i mur, tre til fire etasjer høye og i en arkitektonisk utførelse som harmonerte med det nye herredshuset (østre fløy av Rådhuset)."

I 1971 flyttet yrkesskolen til Hauger.

Asplan Viak AS var i Brambanigården fra 1989 til 2008.

Om Caspar Donato Brambani
Brambani har betydd mye for industrien og tettstedsdannelsen i Sandvika. Brambani utnyttet Kristianias store behov for kalk og teglstein til byutvidelsene på slutten av 1800-tallet, og startet fra 1871 flere kalkfabrikker og teglverk i området rundt Sandvika. I 1888 grunnla han også landets første blikkvarefabrikk, som blant annet laget flerfarget litografisk trykk på blikk. Denne eksisterte frem til 1929. Kalkfabrikkene ble etter hvert nedlagt på grunn av det voldsomme krakket i byggevirksomheten i 1899.

Caspar Donato Brambanis lokale engasjement viste seg i grunnleggelsen av Selskabet til Sandvikens Vel i 1896 (nå Sandvika Vel), etableringen av vannverk ved Stovivannet i 1898 og i arbeidet for elektrisk veibelysning i Sandvika. Han ble tildelt Vasaordenen i 1896.

Les mer om Caspar Donato Brambani i artikkelen:
Kolstad, Harald: Caspar Donato Brambani. Vest for byen 9 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1998 - 2001)

 

Kilder:

Månedens kulturminne

Lokalhistoriewiki (Om Brambanigården)

Lokalhistoriewiki (om Sandviken kalkfabrik og teglverk)

Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.


Bærum Elektrisitetsverk
Det første stedet i Bærum som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på Hamang i Sandvika i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved Askim via Kristiania, Bærum og Asker til AS Christiania Portland Cementfabrik i Slemmestad.
Sandvika mottok strømmen via en liten transformatorstasjon, Sandvika I, i Brynsveien ved Skytterdalen.  Denne stasjonen ble revet i 1953.

Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra Bjørnegård til Sjøholmen og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905.

En ny og større transformatorstasjon, Sandvika II, ble anlagt på Limtomta ved Hamang papirfabrikk i 1912. Denne ble frakoblet nettet i 1955. Sandvika III sto driftsklar i 1953.

Bærum Elektrisitetsverk (BEV) startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på Gyssestad. Før dette var strømforsyningen privat.
Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til Brambanigården i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene på 1950- og 1960-tallet, og luftstrekk ble fra
1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på Sæteren elektrisk lys som de siste i Bærum.

BEV fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang, egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap, samt kjøp av mindre kvanta fra Akershus Elektrisitetsverk og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs.

Bærum Elektrisitetsverk endret navn til Bærum Elverk i 1974. 1. januar 1977 overtok elverket ansvaret for tv-nettet i Bærum gjennom overtakelsen av Kolsås fellesantenneanlegg, senere Bærum Kabel-TV. Samme år flyttet virksomheten inn i et nytt administrasjonsbygg i Brynsveien 88 på Levre.

I 1983 endret Elverket navn til Bærum Energiverk, fordi man ikke lenger bare var opptatt av elektrisk kraft. 1. januar 1994 kom et nytt navneskifte, da til Bærum Energi AS. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til Bærum Fjernvarme AS, ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, som sto klart på Hamang (se femte bilde ovenifra på den siden) i 1988.

Bærum Energiverk forsøkte på 1980-tallet å få til en fusjon med Asker Elverk. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB) en realitet. Selskapet holdt til i Brynsveien 88 på Levre.
Bærum kjøpte bygget på Levre, og fusjonerte EAB med Bærum Kommune Eiendom AS i 2003.

 

Det har også vært telefonsentral i Brambanigården.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærumskart

Restaurant Caspar, tidligere Sverre Rønning AS 
Sverre Rønning AS med adresse Rådhustorget 3 var en kaffe- og tebutikk og en kafé opprettet av Sverre Rønning høsten 1956. Den ble lenge drevet av ekteparet Sverre og Ebba Rønning, som også drev Sverre Rønning Kolonial i Moegården i Sandvika i perioden 1946 – 1956. Datteren, Berit Rønning, ble daglig leder i 1997 og dermed tredje generasjon Rønning i butikken. Hun begynte med servering i 2000.

Sverre Rønning hadde 5 ansatte og omsatte for nesten 1,7 mill. kr i 2006. I 2010 bestemte familien seg for å selge kaffehuset, og i november 2010 overtok Monica Bogar fra Jessheim.

I et intervju med Monica Borgar Bølgen på nettstedet sandvikaby.no står følgende (noe redigert):
"Jeg kjøpte Sverre Rønnings kaffe- og tebutikk i november 2010. Ting ballet stadig på seg, og jeg etablerte et lite kjøkken i bakrommet til kaffeforretingen. Vi serverte enkle retter, kaffe og leskende drikker i Bakgården sommeren 2011. Dette var første sesong av BAKgården. Kommunen utlyste etter hvert driften av et serveringskonsept i lokalene til gamle Rådhuskroa (se nedenfor). Kommunen likte min konseptbeskrivelse, og jeg fikk derfor også drive denne ved siden av. Vi slo etter hvert ut vegger og laget dagens restaurant hvor den opprinnelige kaffebutikken til Sverre Rønning er "innbakt" i restauranten.

Vår restaurant er en folkelig restaurant for et bredt publikum, med navn og Italiensk profil til ære for mannen hele Sandvika kan takke for så mye, Caspar Brambani.

Vi selger et veldig bredt spekter av mat, men siden vi har italiensk profil, går det mye av våre pastaretter, og pizzaovnen er aldri kald. Biffen vår er også et flaggskip, og etter at vi nylig pusset opp og fikk større lokale, selger vi også mye tapasbuffeter og selskapsmenyer. Moccaspiss, vår egen kaffeblanding, er fortsatt den samme, gamle gode.

Restauranten er tatt veldig godt imot av Sandvikas og hele Bærums befolkning. Tre år, 2014, 2015 og 2016, er vi kåret til Sandvikas beste spisested. Det forplikter, og vi er veldig ydmyke for den heder dette har gitt oss. Vi prøver kontinuerlig å utvikle oss og bli bedre. Men kaffe og te er fortsatt viktig for oss. Vi har samme leverandør som Rønning også hadde i alle år, og vi sier rett ut: Vi har den beste kaffen og teen. Spesialblandingene våre er "kunst" for kaffe og teelskere, og vi har kunder som kommer langveis fra."


Kilder:

Lokalhistoriewiki

sandvikaby.no

 

Rådhus Kro (Rådhuskroa)
Rådhus Kro, ofte kalt Rådhuskroa, hadde adresse Rådhustorget 3, der Restaurant Caspar ligger i dag (2019).

Kroa ble etablert i 1992. Den var den siste "Brune" restaurant i Sandvika, og var et viktig møtested for folk over 50 år. Om formiddagen kom mange enslige pensjonister hit.

Kroa hadde også en del engelsktalende gjester. Disse så på fotballkamper på TV i ett rom, mens de norske så på håndball og skisport i et annet rom.

En jukeboks hadde all slags musikk, fra Alf Prøysen til Pink Floyd.

På fredagene var det fullt; da ble det ofte dans og allsang.

Kilde:

Facebook

Musikkflekken og Prammen
Musikkflekken og Prammen (firmanavn Musikkflekken & Prammen) lå på elvesiden av Brambanigården. Etter den nye elvepromenaden ble ferdig i 2020, ble disse erstattet av Folkebadet. Folkebadet består av scene, restaurant, barer, innendørs hage med petanque-baner (kulespill), arkaderom, og uteservering.

Musikkflekken
Musikkflekken, ofte kalt bare Flekken, lå i Brambanis vei 2. Dette var en konsertscene og kulturarena som ble etablert i 1987 etter initiativ av Miloud Guiderk og andre ildsjeler i musikkmiljøet i Bærum.
Bidragsytere var blant annet Club M4, Bærum Rockeklubb, Alkoholfri Jazzcafé, Stabekk Storband og Sandvika Storband.

De første årene ble stedet drevet av Stiftelsen Musikkflekken, deretter av private på frivillig basis med kommunal støtte, og siden 1995 av Bærum kommune. I dag inngår Musikkflekken i Kulturarena Bærum, som også omfatter Bærum kulturhus, Foajéscenen, Sandvika Teater og Lille Scene.

Helt siden starten har stedet trukket til seg fremtredende artister innen ulike musikkformer som storband, rock og jazz. Chet Baker, The Vanguards, Jon Eberson, Anne Grete Preus, Bertine Zetlitz, Tre små kinesere, Jan Eggum, Knut Reiersrud, Arild Nyquist, Jan Erik Vold og Bjørn Eidsvåg er blant de mange som har opptrådt på den intime klubbscenen ved elvepromenaden i Sandvika

Bærum Kulturarena drev scenen frem til 1. september 2013, da konsertarrangøren Toothfairy Live AS tok over drift og programmering av scenen. Siden den gang har scenen opplevd kraftig vekst i både antall arrangementer og publikummere. Målgruppen har vært 16 - 25 år.

I 1990 ble Musikkflekken kåret til årets jazzklubb, og i 2015 ble Musikkflekken og Toothfairy Live AS kåret til Årets Helårsarrangør 2014 av kollegene i Norske Konsertarrangører.

Prime Time Orchestra er et storband med base på Musikkflekken i Sandvika. Bandet startet i 1981. I tillegg til mer tradisjonell storbandmusikk i swingstil, spiller bandet også en rekke andre stilarter, som latinrytmer, pop, rock eller funk. Bandet består av dyktige amatører, profesjonelle og semi-profesjonelle musikere.

Som danseorkester har Prime Time Orchestra, opptrådt ved de fleste aktuelle scener i Østlandsområdet. Prime Time Orchestra spilte også til dans i bryllupet til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit i 2001.

Storbandet er utnevnt til Kulturfyrtårn av Bærum kommune fra 2015.

Prammen
Prammen ble etablert i 1993. Det var en gastropub som i sommerhalvåret la ut en lekter med uteserveringer på Sandvikselven. Lekteren var en av Bærums mest populære uteserveringer i en årrekke. De serverte retter fra hele verden.

Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Musikkflekken)

Lokalhistoriewiki (Om Prime Time Orchestra)

Wikipedia

Facebook

PTO

karrierestart.no

sandvikafolkebad.no

 

BAKgården
BAKgården ligger i bakgården til Brambanigården og er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune og de omkringliggende næringsdrivende. Her finner man BAKgårdsscenen, en utendørsscene der unge og lovende, mer garvede amatørmusikere og profesjonelle, byr på sin musikk og sitt talent til stor glede for publikum.

Det er ikke spiseplikt, men Restaurant Caspar (se ovenfor) har serveringsrettighetene på området, og det er ikke anledning til å nyte medbrakt mat og drikke. Adressen er Rådhustorget 3 med inngang både fra Rådmann Halmrasts vei og Kinoveien.

Kilde:

Scener i Sandvika

 

 

 



 

Over: Brambanigården 2019. Sett fra vest.
Foto: Knut Erik Skarning

Til høyre: Caspar Donato Brambani.
Kilde: Bærum bibliotek

E-verk, yrkesskole, Restaurant Caspar, Rådhuskroa, Musikkflekken og Prammen

Caspar restaurant med en statue av Caspar Donato Brambani foran. Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning

Brambanigården

Yrkesskolen var den første delen som ble bygget av det som skulle bli Brambanigården. Den lå rett nedenfor der Kinogården nå ligger. Kilde: Jacobsen, Jacob. (1979). Sandvika - i Bærum. Kulturutvalget
På gelenderet ved inngangen fra sydøst til Brambanigården ser vi et symbol som viser at det har vært elektrisitetsverk her.
Foto: Knut Erik Skarning
Lotter på kjøkkenet på yrkesskolen 1945. Kilde: Bærum bibliotek
Ovenfor: Bakgården 2021. Sett fra Rådmann Halmrasts vei.

Til høyre: Inngangen til Bakgården fra Kinoiveien

Foto: Knut Erik Skarning
Ovenfor: Musikkflekken
Kilde:
Facebook

Til høyre: Prammen (Lekteren)
Kilde: Budstikka 27. juni 2015