Tilbake til startsiden

Kjørbo var tidligere en storgård i Bærum. Adressen er Kjørboveien 32.

Kjørbo var i vikingtiden (800 evt. - 1050 evt.) en liten gård, skilt ut fra Jong. Navnet kommer muligens av ker, som er en fangstanordning for laksefiske, og bu, og knyttes til det rike laksefisket i Sandvikselven (tidligere Løxa). Noen mener navnet kommer av kjarr, som betyr kratt på sumpig grunn, og bu, altså "gården med den krattbevokste sumpige marken". Landhevningen har gjort at gården nå ligger høyere over havet enn opprinnelig.

Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvikaområdet.

I 1625 ble Kjørbo oppført som en ødegård under Nesøygodset.

Den danske adelsmannen Christopher Urne giftet seg med en arving til Nesøygodset i 1624, og overtok Kjørbo. Han var riksråd, elefantridder, stattholder i Norge (1629 - 1642) og fungerende kommandant på Akershus festning, mye takket være at familien sto på god fot med
Kong Christian IV.
Urne eide et stort antall gårder i Asker og Bærum, herunder Kjørbo. I 1639 kjøpte Urne også gården Lysaker, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for Nesøygodset. En setegård var en adelsmanns hovedgård, der han hadde fast sete eller bopel.

Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen, Christian Urne, Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frantzen, som var slottsskriver på Akershus. Knud Frantzen bosatte seg senere på Kjørbo. Kjørbos betydning i forhold til Nesøygodset er diskutert i artikkelen Nesøygodset og Kjørbo av Helge Karlsen i Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55.

På 1670- og 1680-tallet ble deler av Knud Frantzens eiendommer, deriblant Kjørbo, solgt til Anna Felber Krefting (eier av Bærums Verk).

Senere var Kjørbo eid av en gren av Kreftingfamilien, Kjørbogrenen, til den i 1763 ble solgt til Morten Leuch på Bogstad gård. Hans enke Mathia Collett solgte den i 1771 til Gustavus Strømboe. Kjørbo kom senere, i 1783, tilbake til Bærums Verk (som da var eid av Conrad Clausen, senere av Julius Kaas og så av Peder Anker).

Under Conrad Clausons ledelse anla Bærums Verk et steinkullfyrt stålverk basert på engelsk teknologi på Kjørbo. Stål var enda sterkere enn stangjernet man fikk ved å bearbeide råjernet fra masovnen. Man kunne lage blant annet stålfjærer til klokker. Stålet ble fremstilt ved å varme opp stangjern (som var ganske rent jern) sammen med kull uten lufttilførsel. Da fikk man kullet (karbonet) til å blande seg med jernet, og det ble til stål (karbonstål). Se Detaljkart

Peder Ankers tidligere gartner og agronom på Bogstad, Johan Grauer, også kalt potetkongen, forpaktet Kjørbo fra 1787 og kjøpte den av Peder Anker i 1801. Han eide Kjørbo til 1819.

Grauer var en foregangsmann. Han anla frukthage, dyrket poteter i stor stil, og brakte med seg tuja og en sort rose til Norge. Han innførte den engelske stilen i norske parker.
Det lå lenge en stor potetkjeller mellom Kjørboalleen og Sandvikselven. Den kan være fra Grauers tid. Der ble det lagret store mengder poteter og grønnsaker, sannsynligvis for salg i Christiania. Etter omkring 1950 var det verksted, smie og glassforretning her. Veivesenet hadde også tilhold her en periode. Potetkjelleren ble jevnet med jorden i 1990. Se Detaljkart

Melkeproduksjonen var viktig. Om våren ble kuene ferget over til Borøya, som Kjørbo eide.
Nye reklamemetoder ble tatt i bruk, og på melkevognen sto det:

Si det med melk
si Kjørbo gård.
Kjørbo gård ingen slår.

I 1853 kjøpte Herman Hoë Brodtkorb gården, og fru Brodtkorb ga penger til bygging av bedehus ved enden av Kjørboalleen. Brodtkorb revitaliserte gårdsdriften. De gamle uthusbygningene ble revet og stabburet ble oppført slik som det fremstår i dag. Rundt de gamle bygningene anla Brodtkorb Kjørboparken med løvtrær som nå er store og gamle og preger stedet. Senere overtok svigersønnen, høyesterettsadvokat Axel Bruun, gården. Hans etterslekt eide den frem til 1968.

Gården ble senere utparsellert til kontorer og butikker. Låven er bygget om til parkeringshus.

Det kom nye eiere på Kjørbo, først Thiis & Co. og deretter Sameiet Norconsults hus. I 1990 ble Saga Petroleum eier. Da Saga ble nedlagt i 1999, ble eiendommen delt mellom Norsk Hydro som restaurerte interiør, og Statoil. Siden 2005 har Staten, ved Entra ASA, vært eier. I 2013 ble gården fredet.

Asker og Bærum politidistrikt flyttet inn i 2009. For politiet er det blitt bygget et nytt spesialbygg som er plassert innskåret i et stykke av Bestemorskogen. Bestemorskogen er den naturlig skogkledte kollen som ligger på eiendommen, vest for Kjørbobekken. Den har navn etter "bestemor" Maren Johanne Brodtkorb. Dette var en romantisk park. Se Detaljkart

Det oppussede våningshuset benyttes i dag som selskapslokaler.

Fra Grindstua og ned til gården gikk den vakre Kjørboalleen. Den var en berømt kjærlighetssti.

Kjørbo hadde husmannsplasser på Kalvøya og på Borøya

I Tanum kirke hadde Kjørbo sin egen stol.

Kjørbos bondekalkovn lå ved stranden nordvest for Bestemorskogen.

I 1826 hadde Kjørbo 240 dekar (mål) innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. De sådde 16 tønner korn og satt hele 38 tønner potet.
I 1939 hadde Kjørbo gård 900 dekar (mål) totalareal, hvorav 295 dekar var jordbruksareal. Brukeren Thomas Waller hadde 4 hester, 2 kalver, 2 okser, 4 kviger, 30 kyr, 4 gris og 10 høns. Han dyrket 21 dekar hvete, 80 dekar havre, 16 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 20 dekar kålrot, 1 dekar gulrot og 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 71 frukttrær og 119 bærbusker.

Tidligere hørte Kjørbotangen (Limtomta) til Kjørbo, men den ble senere solgt til
Hamang Papirfabrikk.

Det er mange sagn og historier om Kjørbo gård, blant annet at det har vært en røverborg. Dette er nok ikke riktig, men et spøkelse, Den hvite dame, skal ha hatt sitt tilhold der.

Bygningene
Bygningskomplekset består av tre deler fra tre forskjellige epoker. Opprinnelig lot daværende eier, Christopher Urne, bygge et praktbygg mellom 1643 og 1663, men dette er det ingen synlige rester av over bakken.

Våningshusets østre fløy, en lang bygning i laftet tømmer med saltak, ble bygget av Johan Krefting den yngre før 1723. Den vestre, murte fløyen ble bygget av Grauer i perioden
1801 - 1825 i bindingsverk med mansardtak. Østfløyen er arkitektonisk en miniatyr av Bogstad gård. Den ble bygget av Anna Felber Krefting (eier av Bærums Verk), men har blitt betydelig endret gjennom årene. Et tårn i stein og tegl binder de to fløyene sammen; det ble tegnet av stadskonduktør Christian Heinrich Grosch, og bygget av Brodtkorb i 1853.

Den opprinnelige hovedbygningen er som nevnt borte. Men den praktfulle klebersteinskaminen i bruskbarokk, fra Knud Frantzens tid på Kjørbo, er bevart og er fredet. Den ble opprinnelig donert til Akershus festning, men ble bragt tilbake til Kjørbo i 1989. Kaminen er trolig fra 1600-tallet og har Knud Frantzens og konens segl.

I stuen i den nåværende hovedbygningen er det interessante veggmalerier fra omkring år 1800.

Trappen ut mot sjøen kalles Dyvekes trapp. Navnet "Dyvekes trapp" henspiller trolig på kong Christian IIs elskerinne ("lille due") som het Dyveke.


I Kjørboparken, på vestsiden av Sandvikselven, er minnestedet etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

En detaljert beskrivelse av Kjørbo og bygningene der finnes i en rapport fra 1976 som ble laget i forbindelse med at daværende eiere, Norconsult A/S, skulle restaurere bygningskomplekset på Kjørbo: Brænne, Jon. Kjørbo gård. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1974 - 1977)


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Mer om Parker og hager: Se Rik på historie. Gå til s. 104.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Bærum kommune

Kjørbo gård

Kulturminner i Sandvika. (2005). Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

Wøllo, Knut (Red.). (2006). Sandvika. Fra tettsted til by - en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel

Schjander d.e., Fredrik. Knud Fransen. Et tidsbilde fra Asker og Bærum i 1600-årene. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1968 - 1973)

Nettum, Rolf Nyboe (red). (1994). Det Sandvika som forsvant

Karlsen, Helge. (2015). Nesøygodset og Kjørbo. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55

 

 

 

 

 

 



 

Kjørbo 2019. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Kjørbo 2008. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek

Kjørbo

Kjørbo 2019. Sett fra nordvest. Vi ser Kjørboalleen foran. Foto: Knut Erik Skarning
Kjørbo 1948. Sett fra nord. Kilde: Bærum bibliotek
Grindastua 1948. Denne er nå flyttet. Kilde: Bærum bibliotek
Kjørbo 1976. Detalj av originaldekor i sal i første etasje. Kilde: Bærum bibliotek
Knud Frantzens kamin i kleberstein er trolig fra 1600-tallet. Bildet er tatt i 1930. Kilde: Bærum bibliotek
Kjørbo 1867. Sett fra syd. Kilde: Lokalhistoriewiki
Kjørbo 1800. Man tror stålovnen sto her. Conrad Clausen på Bærums Verk gjorde her forsøk med å produsere stål. Se teksten nedenfor. Kilde: Bærum bibliotek
Potetkjelleren på Kjørbo 1965. Denne er nå revet. Se Detaljkart Kilde: Bærum bibliotek
Tidligere sjøbod og vedskjul 2019. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet 2019. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Minnestedet etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 ligger i Kjørboparken.
Kilde: Bærum kommune på Facebook