Tilbake til startsiden


Victoria Linoleumsfabrikk A/S var en bedrift grunnlagt i 1898 på tomten mellom Bjerkaasgården og Sandvikselven, ved siden av Sandvikens Blikvarefabrik. Den gang var adressen Ringeriksveien 8, i dag Løkketangen 26.

Firmaet produserte og solgte linoleum til grossister over hele landet og var eneste produsent i Norge. Driften kom først i gang i år 1900 med initiativtakeren Hans E. Heitmann som første disponent. Victoria Linoleumsfabrikk ble levert som en ferdig prosjektert industripakke fra Skottland, inkludert tegninger, maskinutstyr og teknisk kompetanse.

Det opprinnelige anlegget bestod av fyrhus, maskinhus, blanderi og linoleumskalandre (presser), korkmølle, to høye tørkehaller med håndtrykker for linoleum samt kontor og lagerbygning. Alt ble bygget i nøktern industriarkitektur i tegl (murstein). I 1912 ble det bygget på en egen kontorbygning.

Råstoffene til underlaget i lineoleumen var jute fra India, korken kom fra Portugal og linoljen fra Holland. I 1928 overtok Forshaga Linoleumsfabrikk i Göteborg 50 % av aksjene, og i tidsrommet 1928 - 1935 ble fabrikken utvidet og modernisert med nye tørkehaller ned mot elven og en ny pakke- og lagerbygning mot det som senere ble Kinoveien. Fabrikken beskjeftiget i 1935 totalt 30 funksjonærer og arbeidere.

Mellom 1952 og 1963 ble produksjonen automatisert og bygget ytterligere ut, blant annet med nytt maskineri og ny korkmølle. I 1967 nådde man produksjonsrekord. Da ble det produsert to milliarder kvadratmeter gulvbelegg. Fabrikken dekket nå 50 % av det norske forbruket.  

Linoleum som gulvbelegg var nærmest enerådende helt fra det ble utviklet i 1860-årene og hundre år fremover. I perioden fra år 1900 til nedleggelsen i 1968 var dette landets eneste linoleumsfabrikk, og en av bare to i Skandinavia. Sterk konkurranse fra nye typer gulvbelegg som vinyl og tepper førte imidlertid til nedleggelse av fabrikken i 1968, og dette var det første linoleumkonsernet som ble nedlagt. Få år etter var antall fabrikker på verdensbasis redusert fra ca. 55 til tre eller fire.

Tre generasjoner Heitmann ledet driften av selskapet; Hans E. Heitmann senior fra 1900 til1931, Erik Heitmann fra 1932 til 1962, og Hans E. Heitmann jr. fra 1962 til 1968.

Linoleumsfabrikken var en av de siste restene av det blomstrende håndverks- og industrimiljøet som preget Sandvika helt til midt på 1900-tallet. Arbeidsstokken var rekruttert fra arbeider- og småbrukermiljøet i Sandvikaområdet, og fabrikken fikk derfor stor lokal betydning.

Etter nedleggelsen sommeren 1968, tok det ikke lang tid før familien Heitmann bygget om fabrikken til forretningsgård for alle slags varer og butikker - et kjøpesenter (Sten & Strøm). Dette var da også det som skulle komme til å prege utviklingen i Sandvika. Konkurransen økte fra stadig flere kjøpesentre på stedet, ikke minst Sandvika Storsenter som åpnet på andre siden av elven i 1993.

Boligbygging ble siste mulighet for å hente ut eiendomsverdien. Familien Heitmann solgte fabrikktomten midt i Sandvika i 2005 for 40 millioner kroner. Kjøperen var Veidekke, som rev restene av fabrikken og bygget 100 leiligheter der. Betalingen til familien Heitmann var 10 av disse leilighetene i bygget som ble hetende Victoriagården.


Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 54.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Industrimuseum

Wøllo, Knut (Red.). (2006). Sandvika. Fra tettsted til by - en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel

Hjelmeland, Britt-Alice. (2007). Viktoria Linoleumsfabrikk - Sjelden 100-åring truet av rivning. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 47

 

 

 

 

 

 



 

Victoria Linoleumsfabrikk A/S 1930. Sett under jernbanebroen, fra nordvest.
Kilde: Bærum bibliotek
Victoria Linoleumsfabrikk A/S 1950. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek

Victoria Linoleumsfabrikk A/S

Maskin inne på fabrikken. Kilde: digitalmuseum.no
Victoria Linoleumsfabrikk A/S lå midt i bildet, til høyre for Andenæsgården. Sett fra nordvest. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Victoria Linoleumsfabrikk omkring 1920.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Pakkeriet omkring 1920.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)