Tilbake til startsiden


I 1853 ga Arne Andersen på Bjørum tomt og vannrett til M. L. Sundt og flere andre, slik at de kunne bygge Bjørum sag. De måtte betale en årlig avgift på 10 speciedaler.
Både dam og sag ble bygget ved en foss i Isielven lengst syd i Kjaglidalen. På stedet lå også et hus for fullmektigen ved sagen, og det hørte med litt jord. Det var fjøs og stall til en hest og et par kyr.

Da omgangskolen opphørte i 1866, leide kommunen rom til skole for barna fra Bjørumskogen hos fullmektigen på Bjørum sag. Skolen holdt til her til Bjørum skoleSølvhølsbråtan sto ferdig i 1880. Skui skole avløste Bjørum skole i 1901.

Tømmeret kom fra Krokskogen og Kjaglidalen og ble fløtet ned Isielven.

Sagen og høvleriet som senere ble anlagt, ble solgt til Drammens Damphøvleri i 1873. De eide også Guribysaga.

Fra 1892 sto forstkandidat Guthorm Andresen oppført som eier. Han kjøpte en rekke gårder i området, blant annet deler av Bjørum, og Kjaglia.

Etter andre verdenskrig (1940 - 1945) ble også noe av tømmeret lastet over på tømmerbil og fraktet fra Bjørum til Follum Fabrikker ved Hønefoss.

Virksomheten ved Bjørum sag ble nedlagt i 1964.

Sagen er i dag (2020) nesten borte. Det er en liten parkingsplass på stedet, og dette er en innfallsport for turer i Kjaglidalen. Demningen markerer også sydgrensen for Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek.

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 



 

Rester etter Bjørum sag 2020. Blant restene ser vi en elektromotor

Foto: Knut Erik Skarning
Demningen til Bjørum sag 2011. Den lå 30 meter ovenfor sagen. Kilde: Lokalhistoriewiki

Bjørum sag

Bjørum sag 1993. Kilde: Bærum bibliotek
Bjørum sag lå omtrent midt i dette bildet, til høyre for veien mot Kjaglia. Vi ser også en del av broen der den nye E16 går. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning