Tilbake til startsiden

Bråtan (Bråten) har adresse Ringeriksveien 400.

Bråtan var opprinnelig en finneplass. Den er nevnt i dokumenter fra 1766 som husmannsplass under Bjørum. Den ble så en leilendingsplass under Bærums Verk.
Bruket ble antakelig ryddet omkring år 1700. I 1760 kom Pål Person fra Burås og slo seg ned med konen Kari Evensdotter Tanberg. Pers far var antakelig finne.
Kanskje kommer navnet Bråtan av at plassen ble ryddet på en rugbråte der de hadde brent skog og dyrket rug.

Da Pål Person døde i 1796, overtok folk fra Lommedalen Bråtan, og samme slekt holdt senere til her. En av de første brukerne fra denne slekten, Ole (Ola) Bråtan, var med i krigen mot svenskene i 1808.

Først i 1932 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten.

I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og
22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter
og 0,5 dekar nepe.

Under andre verdenskrig fikk en av Milorgs fem radiostasjoner, PIPIT, en base på Bråtan.
Se egen omtale.

Gården drev servering, "Bråtan servering", i våningshuset for skigåere. De startet denne serveringen på 1960-tallet, så var det stopp en peride før de starte opp igjen på 1990-tallet og drev frem til 1997.

I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

Mer om finnene: Se Finneskauen og finnene.

Mer om husmannsvesenet: Se Rik på historie. Gå til s. 28.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

Bærumskart

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Moe, Liv Frøysaa. (2019). Kulturminner i Vestmarka. Bærum Turlag

 

 

 

 



 

 

 

 

 



 

Våningshuset 1930, før påbygging og ombygging. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Bråtan 2017. Våningshuset midt på bildet er fra 1824. Det ble bygget etter en brann i 1812. Sett fra syd. Kilde: kart.1881

Bråtan

Bråtan 2020. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset 2021. Sett fra syd. Det opprinnelige våningshuset, som ble bygget etter brannen i 1812, er påbygget og ombygget, senest omkring år 2000.
Foto: Knut Erik Skarning