Tilbake til startsiden

Brenna har adresse Brenna Gårdsvei 98 - 102.

Navnet har tidligere blitt skrevet Brende.
Navnet kan komme fra finnekulturens driftsform som gikk ut på å brenne skogen før det ble sådd rug i asken.

På gården er det funnet en tykknakket flintøks og en meisel av rød sandstein fra steinalderen (før 1800 fvt.).

I 1672 hørte Brenna til Bjørum som igjen var eid av Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den. I 1785 ble gården solgt fra Bærums Verk.

I 1828 hadde Brenna 40 dekar (mål) innmark og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 4 sauer. Samme år ble det solgt 8 favner ved.
I 1939 var Brenna på 357 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Nils Brenna hadde 2 gamle hester og 3 yngre, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 7 kyr og 25 høns. Det ble dyrket 5 dekar vårrug, 11 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 2,5 dekar poteter, 0,5 dekar fôrbete og 1,5 dekar fôrmargkål. I hagen var det 33 frukttrær og 6 ripsbusker.

Husmannsplasser under Brenna
Brennenga
Se egen omtale.

Øvreløkken
Se egen omtale.

Nedre Løkkene
Se egen omtale.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

 

 

 

 

 



 

Brenna 1969. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Brenna 2020. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning

Brenna

Brenna 1954. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Brenna 1903. Sett fra nordvest. Kilde: Bærum bibliotek