Liv Frøysaa Moe skriver på "Månedens kulturminne" om Haugsvollen (noe redigert):
"Haugsvollen regnes som en av de eldste setrene i Vestmarka. Navnet har den etter gården Haug under Tanumåsen, men også gårdene Ås, Jong, Tokerud, Grini og Kirkerud i Bærum og gårdene Billingstad og Åstad i Asker setret på Haugsvollen.

I likhet med Stovivollen lå setra i den gamle Ramsåsalmenningen som ble kartlagt i 1774 og oppdelt noen år senere. Oppdelingen førte til at Haugsvollen kom til å ligge i Ringis skog.

På 1700-tallet var setertiden lang, med seterfolk fra begynnelsen av juni til Mikkelsmess (29. september). Fjøs og løer for de forskjellige gårdene lå spredt utover vollen, og budeiene bodde ofte flere sammen i størhusene.

Fra begynnelsen av 1800-tallet ble Haugsvollen en husmannsplass under Ringi, og bosatt hele året. Et kart fra 1825 viser fire hus på vollen.

Til Peter Olsen, som ble husmann på Haugsvollen i 1844, hefter det en grufull historie. Han drepte sin kone Anne Larsdatter fra Jammerdal med øks. Han skal ha fulgt henne over Ramsåsen fordi hun skulle besøke sine foreldre på Jammerdal. På et sted på veien, som senere er blitt kalt Peterskleiv, fant drapet sted. Se Detaljkart.

Peter ble henrettet på Jongsåsen i 1847, og var den siste som ble halshugget i Bærum. Se Retterstedet på Jongsåsen.

Gulbrand Pedersen tegnet husmannskontrakt på Haugsvollen i 1855. Arbeidsoppgavene hans var knyttet til kalkvirksomheten på Øvre Ringi. I Svend Hansens husmannskontrakt, som ble underskrevet ti år senere, var arbeidsoppgavene utelukkende skogsarbeid.
På Haugsvollen hadde de 1 ku og 2 sauer, og de satte 2 tønner poteter.

Haugsvollen ble nedlagt omkring 1880.

I dag er det bare tufter igjen etter seterhusene, men vollen danner en fin lysning i skogen og er mye brukt som raste- og bålplass for turfolk og som teltplass for speiderne. Mange stier fører til og fra vollen, som også lett kan nås via skogsbilveien til Grønland."

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

 

 

 

 

 

 



 

Haugsvollen 2020. I dag er det bålplass for turgåere her. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Haugsvollen 2020. Fortsatt godt beite. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning

Haugsvollen (Høksvollen)

Ovenfor: Haugsvollen 2020. Noen steder ligger det steiner som trolig er rester etter gamle seterbygninger. Foto: Knut Erik Skarning

Til høyre: Kart over de gamle bygningene som lå på seteren.
Kilde: Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag
Tilbake til startsiden