Tilbake til startsiden

Ringi er en av Bærums eldste gårder. Den har god og lettdrevet jord.

Navnet er satt sammen av ringr og vin. Ringr kommer sannsynligvis av at gården lå på en ringformet høyde. Vin betyr eng eller beitemark. Vin er senere blitt til i. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.
Tidligere ble navnet skrevet Ringini, Rynginj og Ringen.

Gården ble bosatt i eldre jernalder (500 fvt. - 550 evt.).

På Ringi er det funnet en beltestein (stein som ble båret i belte, og som man slo flint imot for å få ild) fra eldre jernalder (500 fvt. - 550 evt.). Det er også funnet en liten skafthulløks (steinøks med hull til skaftet) fra yngre steinalder (4000 fvt. - 1700 fvt.).

Gården var trolig tidlig delt. Begge gårdene, Øvre og Nedre Ringi, ligger rundt samme tun.

Etter reformasjonen (på 1500-tallet) lå gården under Kristiania skole, lesemesterens canoni og Asker kirke.

Kristen Sørensen bygslet Nedre Ringi og Østen Sørensen bygslet Øvre Ringi i 1669.

Bøndene på Ringi har vært lensmenn i mange generasjoner, for Bærum fra 1600-tallet og senere for Asker.

Det har vært flere bondekalkovner på gården, hvorav en ovn er restaurert. Den var eid av flere gårder, og var i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringi leverte kalk til byggingen av Akershus festning.

Ringigårdene har skog på Ramsås og på Ringsås,

Gårdene setret på Ringivollen. Dette var en stor seter.

Ringi hadde fiskerett i Stovivannet, hvor det blant annet ble drevet teinefiske etter ål.

Gården hadde egen smie som er restaurert. Se bilde ovenfor.

Gården skar torv syd for Tjernsøyet på Ramsås. Se Detaljkart


Nedre Ringi
Kristen Sørensen bygslet, som nevnt ovenfor, Nedre Ringi i 1669. Hans sønnesønn, Kristen Sørensen, fikk i år 1800 skjøte på Nedre Ringi og ble selveier.

I 1828 hadde gården 215 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 4 tylfter sagtømmer og 45 favner ved, og sådde 17 tønner korn, og de satte 14 tønner poteter.

I 1939 var gårdens areal 1632 dekar, hvorav 332 dekar var jordbruksareal, 900 dekar barskog og 200 dekar løvskog. Besetningen var 6 hester, 5 kalver, 3 okser, 4 kviger, 24 kyr, 300 høns, 200 kyllinger og 1 bikube. Det ble dyrket 20 dekar hvete, 12 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 20 dekar fôrnepe, 5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 1 dekar fôrmargkål, 0,5 dekar kål, 0,1 dekar gulrot og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 71 frukttrær og 57 bærbusker.

Gården hadde lokomobil dampsag kalt Seterbråtansaga, fordi den lå ved husmannsplassen Seterbråtan på den andre siden av Vestmarkveien. Se Detaljkart. Det er vanskelig å finne rester etter denne sagen i dag.

I 1940 kjøpte skipsreder Dag Klaveness gården, og bygget i 1970-årene et stort moderne fjøs for oksekjøttproduksjon. I en periode hadde de over 100 okser.
I 1986 tok sønnen Nils Klaveness over gården. Gården driver i dag (2019) med oksekjøttproduksjon og korn. Jordene er leiet ut til Jan Østensen på Butterud til korndyrkingen.

Øvre Ringi
Østen Sørensen bygslet, som nevnt ovenfor, Øvre Ringi i 1669. Hans sønnesønn, Østen Helgesen, fikk skjøte på Øvre Ringi i 1801 og ble da selveier. Han var lensmann i Asker og i Østre og Vestre Bærum. Hans sønn, Jon Østensen, var også lensmann i Asker og Bærum.

Familien Østensen, driver fortsatt gården. Jon Østensen, som eier gården i dag (2020) er 10. generasjon.

I 1828 hadde gården 265 dekar innmark, og hadde en besetning på 3 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte Øvre Ringi 4 tylfter sagtømmer og 45 favner ved, sådde 14 tønner korn, og de satte 17 tønner poteter.

I 1939 var gårdens jordbruksareal 352 dekar, barskog 1160 dekar av et samlet areal på 1648 dekar. Den hadde 4 hester, 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 19 kyr, 45 høns og 40 kyllinger. Det ble dyrket 41 dekar hvete, 66 dekar havre, 12 dekar poteter, 13 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 1 dekar bringebær og 141 dekar eng på dyrket jord. I hagen var det 91 frukttrær og 47 bærbusker.

hjemmesiden til Øvre Ringi står følgende:
"Øvre Ringi har vært en tradisjonell østlandsgård med husdyr, korn, poteter og frukt. Når Charlotta (gift med Jon) kom i 1985 var det korn som var hovedinntekt, med litt poteter og epler i tillegg.

Charlotta og Jon startet med mais på selvplukk den samme sommeren.

I 1995 kjøpte vi den første eplepressen. Forretningsideen var leiepressing for privatpersoner. Ringis egne epler ble solgt på selvplukk, og den private eplemosten ble pasteurisert hjemme på komfyren.

Høsten 1998 var kald og våt. Kanskje ikke så rart at noen ville kjøpe eplene på flaske istedenfor på selvplukk. De første 1 000 flaskene ble presset på den gamle pakkepressen og pasteurisert.

2001 lanserte vi, som de første i Norge, eplemost som et alternativ til alkoholholdige drikker. Vi startet å tappe mosten på vinflasker.

Vi har sakte vokst til det vi er i dag. Nye presser er kjøpt. Den gamle pakkepressen er nå pensjonert, men brukes av og til som demonstrasjonspresse. Produksjonen er delt i to - privat leiepressing og flaskeproduksjon. All produksjon foregår på Øvre Ringi gård i de opprinnelige bygningene.

Målet var en gang å ha full tids arbeid til både Jon og Charlotta på gården. Vi har nå flere ansatte og flest naturligvis om høsten. Vi har et internasjonalt miljø med ansatte fra Norge, Sverige, Polen, Tyskland og Filippinene."

Det var Toralf Bølgen hos Bølgen og Moi som startet med å servere eplesaft fra Ringi til restaurantgjester. Senere fulgte mange restauranter etter. Eplesaft fra Ringi ble også servert i bryllupet til kronprins Haakon og Mette Marit.

Alle kan komme med epler og få dem presset. 100 kg epler gir 60 - 65 liter saft i løpet av en halv time. Time må bestilles.


Nedre Ringi hadde disse husmannsplassene:
Kattåsbråtan
Se egen omtale

Tyskestua
Se egen omtale

Bakken
Se Detaljkart

Øvre Ringi hadde disse husmannsplassene:
Ringibråtan
Se Detaljkart og det nederste bildet ovenfor.

Haugsvollen
Se egen omtale

Jansbråtan
Se egen omtale

Rolighølet
Se egen omtale

Hornibråtan (Søbråtan)
Se egen omtale


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

ringi.no

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

SEFRAK-registeret


 

 

 

 

 



 

Kart over Nedre Ringi (N.R.) og Øvre Ringi (Ø.R.). Kilde: Bærumskart
Se også Detaljkart
Nedre Ringi (til venstre) og Øvre Ringi (til høyre) 2009. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek

Øvre og Nedre Ringi

Øvre Ringi 1912. Karelius Østensen mater gjessene. Kilde: Bærum bibliotek

 

Utelåve. Ø.R.
Gråbrunt hus
Potetkjeller. Ø.R.
Grått hus.
Midten av 1800-tallet
Våningshus Ø.R. Hvitt hus. Slutten av 1800-tallet
Våningshus N.R.
Gult hus.
1700-tallet
Smie Ø.R.
Driftsbygning Ø.R. 1800-tallet
Bolighus N.R.
Begynnelsen av 1900-tallet
Stabbur N.R. Midten av 1800-tallet
Øvre Ringi 1909. Vi ser Lars, Tilla og Karelius Østensen. Kilde: Bærum bibliotek
Ringi hadde en lokomobil dampsag kalt Seterbråtansaga. Se Detaljkart. Her ser vi sagmannskapet. Bildet er tatt i 1908. Kilde: Bærum bibliotek
Sagen 1908. Sagen var da en sirkelsag. Kilde: Bærum bibliotek
På Øvre Ringi er det eplepresse. Bildet er tatt 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Den gamle eplepressen. Bildet er tatt 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Den nye eplepressen. Bildet er tatt 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Vi ser det hvite våningshuset på Øvre Ringi, det gule våningshuset på Nedre Ringi og stabburet på Nedre Ringi. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning
Smia på Øvre Ringi slik den ser ut fra veien (Sopelimkroken). Sett fra nordøst.
Bildet er tatt 2020. Foto: Knut Erik Skarning
En del av frukthagen der råvarene til saften kommer fra. Privatpersoner kan også levere epler. Bak ser vi maisåkeren. Sett fra nord. Bildet er tatt 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Bakken var en husmannsplass under Nedre Ringi. Se Detaljkart. Sett fra sydøst.
Bildet er tatt 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Ringibråtan var en husmannsplass under Øvre Ringi. Den lå omtrent midt i bildet. Veien fra Ringi til Butterud går rett utenfor høyre bildekant. Se Detaljkart. Sett fra syd. Bildet er tatt 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Selvbinderen går på Sauehaugen ved Øvre Ringi Øvre Ringi 1913.
K
ilde: Bærum bibliotek