Butterud har adresse Butterudveien 80.

Det gamle gårdstunet lå 150 meter syd for det vi ser i dag.  Husene her er borte, men man kan man se steiner som trolig er rester etter Gammelstua (se bildet ovenfor). Bygningene ble flyttet tidlig på 1900-tallet. Det ble også bygget nye hus.

Gården ble ryddet i middelalderen (500 evt. – 1500 evt.) mellom Ringi og Stovi.

Gårdens navn kommer av mannsnavnet Butti, og betyr gården som ble ryddet av Butti. Tidligere ble navnet skrevet Buttærud og Buttarud.

I 1398 tilhørte en større del av gården Oslogården Nypingen og en mindre del tilhørte Tanum kirke. Senere ble gården lagt under Asker kirke og askerprestene bygslet bort gården. I 1849 var hele gården Butterud en selveiergård.

I 1826 hadde gården 170 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 8 sauer. Det året sådde Butterud 9 tønner korn og satte 4 tønner poteter.

Lars Tjernsli kjøpte Butterud i 1913. Han hadde i 1906 kjøpt Ringvold gård og teglverk. Teglverket drev han til 1917. Det ble nå bygget nye hus på Butterud, nord for det gamle tunet.

Gården hadde skog på Sveltåsen sydvest for Svartvann, og den hadde fiskerett i Stovivannet.

I dag (2019) eies Butterud av Jan Østensen og Kristin Rimeslåtten. I tillegg til egen jord driver de kornproduksjon på Øvre Ringi og Nedre Ringi basert på en jordleieavtale.

Fra 2010 til 2018 drev gården "Grønn omsorg", et tilbud for yngre demente.

Gården leverer såkorn til Felleskjøpet, de produserer ved og leier ut boder på låven.


Butterudenga var en husmannsplass under Butterud.
Butterudenga er nevnt i husmannsregisteret fra 1771. Den ble trolig nedlagt på 1850-tallet.
Se Detaljkart

Rolighølet ble overtatt av Butterud i 1993.
Se egen omtale.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

norstebo.com

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 



 

Butterud 1969. Til venstre ser vi våningshus, bryggerhus, stabbur og uthus. Til høyre ser vi driftsbygning og et vognskjul rett bak. Bygningene er fra første del av 1900-tallet, bortsett fra bryggerhuset som er fra første del av 1800-tallet. Bryggerhuset ble trolig flyttet fra stedet lengre syd der Butterud opprinnelig lå. Vi ser Stovivannet i bakgrunnen. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Butterud 2020. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning

Butterud

Gammelstua på Butterud 1971. Dette huset lå der Butterud lå opprinnelig. Det ble revet omkring 1980. Kilde: Bærum bibliotek
Tunet på Butterud lå opprinnelig 150 m syd for der bygningene ligger i dag. Til venstre på bildet ovenfor, bak benken ligger steiner som trolig er rester etter gamle hus.
Se også bildet til høyre.
Foto: Knut Erik Skarning

 

Tilbake til startsiden