Tilbake til startsiden

Stovivannet (Ståvivannet) ligger 109 meter over havet.
Utløpet er i nordøst, via Stovibekken til Isielven.

Stoffet nedenfor bygger på: Stovibekken. En rapport til Bærum Elveforum av Ole Petter Bjerkek og Harald Kolstad. Utgitt i april 2016 – 3. reviderte utgave.
Det blir referert til denne rapporten flere steder.

Stovivannet som drikkevannskilde
Det ble i 1897, etter initiativ fra Caspar Donato Brambani, bygget en vannledning fra Stovivannet ned til bedriftene han hadde i Sandvika.
Fra 1900 til 1961 var Stovivannet drikkevannskilde for vestre Bærum.

Ved utløpet fra Stovivann ligger Silhuset som ble oppført tidlig på 1900-tallet. Bygningen er Bærums første vannverksbygning og ble brukt til å rense drikkevann ved hjelp av siler. Selskapet til Sandvigens Vel under ledelse av Caspar Donato Brambani hadde i 1898 startet ett privat vannverk på området der Silhuset senere kom.

I 1902 overtok Bærum kommune det private vannverket til Brambani, og det er trolig i denne forbindelse at Silhuset ved Stovivann ble oppført.

Da det var vannkrise i 1950 måtte bæringene få vann fra Urdselva ved Kastefossen ovenfor Persbråten. Det ble lagt en provisorisk sommerledning derfra til Stovivannet.

En grundig behandling av dette temaet er gitt på s. 15 i Rapporten.

Isskjæring på Stovivannet
Isskjæring ble drevet frem til 1950-årene.

En grundig behandling av dette temaet er gitt på s. 20 i Rapporten.


Stovivannet som fiskevann
De vanlige fiskesortene i Ståvivannet har vært gjedde, abbor og mort og noe ferskvannsmusling.
I senere år er det satt ut en betydelig mengde karpefisk og denne er i ferd med å overta vannet.

Det er blitt fisket mye ål i Ståvivannet og i Ståvibekken helt fra tidlig på 1800-tallet. I vannet ble ålen tatt med ålebakke, mens ålekiste og striesekk var fangstredskapene i bekken.

Ålebakke er en line med opptil 150 kroker. Den ble satt ut fra robåt sent om kvelden. Det var best fiske fra 15. august og ut september. Vanligvis ble ålebakken agnet med meitemark.

Ålekiste ble satt opp i Ståvibekken. Dette ble brukt om høsten. Foran selve ålekisten var det en renne med lekter i bunnen, og vegger av netting. Vannet rant mellom lektene, mens ålen ble ledet ned i selve ålekisten ved enden av rennen. I stedet for "kiste" ble det også brukt en striesekk. Flere steder i landet kan vi finne igjen navnet Kistefoss som skriver seg fra fangst i slike "kister".

Om høsten ble det også lystret fra båt etter ål.

Det var Nordre Ståvi Vestre som hadde ålerett i Ståvibekken.

Som eksempel på en stor fangst kan nevnes at det 1. november 1944 ble tatt 44 ål som veid fra 1,5 til 2,5 kg. Dette var uvanlig så sent på høsten.

Ålen ble enten røkt eller kokt og deretter stekt. Det var på grunn av det store fettinnholdet at den ble kokt før den ble stekt.

Omkring 1974 ble den nedre delen av Ståvibekken lagt i rør. Utløpet på denne rørledningen i Isielven ble liggende så høyt at ålen ikke kom opp i røret. En lignende hindring er laget der Gamle Jarenvei krysser Ståvibekken. På grunn av slike små tekniske detaljer, ble det slutt på ålefangsten.  

Så sent som i 1978 ble det likevel fanget en ål på hele 3,3 kg i Ståvivannet! Det ble også sett ål i Ståvibekken sommeren 1979.

En grundig behandling av dette temaet er gitt på s. 23 i Rapporten.

Bekkekverner langs Ståvibekken
Som kartet ovenfor viser, lå det flere kverner langs Stovibekken

En grundig behandling av dette temaet er gitt på s. 31 i Rapporten.

Fugleliv og biologisk mangfold langs Stovibekken
En grundig behandling av dette temaet er gitt på s. 37 i Rapporten.

Om muligheter for å åpne bekken, og om hindringer i bekken
En grundig behandling av dette temaet er gitt på s. 38 i Rapporten.

 

Kilder:

Stovibekken. En rapport til Bærum Elveforum av Ole Petter Bjerkek og Harald Kolstad. Utgitt i april 2016 – 3. reviderte utgave.

Kolstad, Harald. Ålefiske i Stovivannet. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1993 - 1997)



Stovivannet 2009. Vi ser Kolsås i bakgrunnen. Kilde: Bærum bibliotek

Stovivannet og Stovibekken

Isblokkene er klare til transport. Bildet er tatt i 1920. Kilde: Bærum bibliotek
Badebrygge ved Stovivannet, nær Stovi. Bildet er tatt i 1906.
Kilde: Harald Kolstads bildesamling.
Issaging med maskin på Stovivann. Kilde: Harald Kolstads bildesamling
En issagemaskin som er bevart. Kilde: Harald Kolstads bildesamling
Isblokkene kjøres bort. Kilde: Harald Kolstads bildesamling
Isskjæring med håndsag er fortsatt en fin konkurransesport.
Kilde: Harald Kolstads bildesamling
Båttur på Stovivann. Vi ser Libakke bak. Kilde: Harald Kolstads bildesamling
Kart over Stovibekken. Vi ser Libakke bak. Kilde: Bærumskart
Ved Stovibekken, ca. 200 m sydøst for Horni, ser man restene etter en kvern. Sett fra vest. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Silhuset
Demning
Klorhuset
Fem kverner lå ved Stovibekken
Stovivannet
Stovibekken