Tilbake til startsiden

Horni har adresse Gamle Jarenvei 83 - 94.

Horni ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.). Gården kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Den er en av de tre yngre vin-gårdene på Jaren vest for Isielven.

Navnet kan komme av horn, eller hjørne, som kan komme av at grensebekken mot syd, Ståvibekken, gjør en bøy på seg. Endelsen "i" stammer fra vin som betyr beitemark. Horni kan derfor bety "gården ved den bøyde bekken". Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt. 
Navnet har også vært skrevet Honini, Honene, Hornenn og Horne.

Allerede på 1400-tallet var gården delt i Nedre og Øvre Horni.

Gården lå først under Tanum kirke, i 1575 lå den under presteskapet i Asker. Omkring 1625 lå den under Nesøygodset og ble solgt til Knud Frantzen i 1663. I 1674 kjøpte Johan Krefting på Bærums Verk Horni, og gården lå under Bærums Verk i nærmere 100 år. I 1766, da gården ble solgt på auksjon fra Anna Krefting på Bærums Verk, ble gården delt i tre selveierbruk. I 1916 hadde Bestyrer Hans Lien på Høvik Verk kjøpt opp både Øvre, Mellom og Nedre Horni. De tre gårdene var dermed samlet igjen.
De delene som hadde vært Nedre og Mellom Horni ble solgt til Bærum kommune på 1960-tallet. Også Hornis skog i Vestmarka ble i 1965 solgt til Bærum kommune.

Ved Jordbru er det bygget en lysløype og skytebaner på Hornis grunn.

Fra 1674 hadde Horni tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven. Gården hadde også fiskerett i Ståvivannet, og fisken herfra var en viktig matkilde.

Fra tidlig på 1600-tallet hadde Horni oppgangssag, sannsynligvis i Ståvibekken. Se Kart.
I Ståvibekken lå også en mølle. Se nederste bilde.

Horni setret fra ca. 1775 på Hornivollen ved Svartvann i Vestmarka.

Gårdssmia lå ved Hornigata ca. 100 meter vest for gårdstunet på Øvre Horni.
Under Hornienga er det nevnt at Horni kunne ha hatt smie der.

Horni hadde ca. 3500 mål skog på Ramsås i Vestmarka. Kulldrift var derfor viktig for gården i den tiden den lå under Bærums Verk.

Den eldste dokumenterte potetdyrkingen i Bærum er fra et arveskifte i 1786 etter enken Ingeborg Andersdatter på husmannsplassen Libakke under Horni.

Den oppdyrkede utmarka til Horni lå syd for husmannsplassen Jordbru i dalsenkningen mellom Ringsås og Ramsås. Se Detaljkart.


Nedre Horni.
Nedre Horni hadde i 1826 165 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer. Gården solgte det året 8 tylfter sagtømmer og 90 favner ved.
I 1939 dyrket gården 15 dekar hvete, 9 dekar bygg, 50 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 20 dekar poteter, 16 dekar kålrot og 4 dekar fôrbete. Gårdens samlede areal var på 4280 dekar, hvorav 4000 dekar var barskog og 270 dekar var jordbruksareal. I hagen var det 50 frukttrær og 15 bærbusker. Besetningen var på 3 hester og 1 føll, 2 kalver, 1 okse, 14 kyr og 9 griser.

Da Aagot Stordahl og ektemannen Per Stordahl flyttet inn på Nedre Horni i 1957, satset de på travhester. Nedre Horni har i dag (2020) en av Norges ledende og mest kjente travstaller. Den ble etablert i 1967 og har 47 kårede avlshingster som har hatt sitt virke på gården.
På gården kan man trene sin egen hest, eller la andre stå for treningen.

Horni har fast veterinær og smed, og de har faste ansatte som tar seg av det daglige stell og trening.
I 2015 hadde Horni en seiersandel på 35% av startende hester og en trippelandel (hester blant de tre beste) på 53%. I 2016 hadde de en seiersandel på 27% og en trippelandel på 45% av startende hester.
Aagot Stordal fikk hedersprisens hederspris i 2011 for sitt livslange arbeid for norsk hestesport. Hun har også kjempet kvinnenes kamp innen hestesporten. I mange år søkte hun om opptak på Norsk travtrenerskole, men også der var hennes kjønn uønsket. Til slutt vant hun den kampen, men valgte da selv ikke å ta utdannelsen.
I 1978 gjenopplivet hun Asker og Bærum travklubb og hun var leder der i mange år.
Eieren, Alf Stordal, driver forstsatt med travhester som holder høyt nivå. Tirsdag 5. november 2020 skrev avisen "Trav og galoppnytt" følgende, etter en løpsseier:
"Alf Stordal (53) holder til på Horni gård på Vøyenenga i Bærum. Han overtok familiegården i 1994. Der har det fra 1960-tallet blitt trent mange topp-travere. som for eksempel Korbest, Ul-frigg. Lundfrigg, Sagi Knut, Golan, Tod-dy. Dublan, Storelan, Remi, Tordenfly, Tom Toddy, Jahnuar og Jahn Sjur. Alf har opplevd mange store triumfer sammen med sine foreldre, men kan fortsatt glede seg over en seier i hverdagstravet"

Bærum kommune kjøpte gården i 1965 (1961?) av Arne Lien som hadde eid gården fra 1916. Bygningene rundt gårdstunet er i dag (2020) i privat eie. Jordveien ble delt mellom andre gårder.

Øvre Horni
Øvre Horni hadde i 1826 100 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 4 tylfter sagtømmer og 22 favner ved.
I 1939 var Oleif Bolstad eier og bruker. Han dyrket 11 dekar hvete, 20 dekar havre, 10 dekar poteter og 10 dekar fôrbete. Av gårdens totale areal på 204 dekar var 100 dekar jordbruksareal og 100 dekar barskog på Ringiåsen. 45 dekar var eng til slått. I hagen var det 36 frukttrær og 31 bærbusker. Besetningen var på 2 hester, 7 kalver, 4 okser, 7 kviger, 12 kyr og 4 svin.
På gården var der den gangen også 2 bikuber.
I dag er jorder fra Nedre-, og Mellom Horni samlet under Øvre Horni, slik at Øvre Horni nå har 170 mål dyrket mark.

Gården eies i dag (2019) av Knut Bolstad.

Mellom Horni
Mellom Horni hadde i 1826 115 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 9 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 4 tylfter sagtømmer og 22 favner ved. Utsæden var på 9 tønner korn og 4 tønner poteter.
Gården hadde i 1939 et jordbruksareal på 140 dekar. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 20 dekar havre, 3,5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter og 6 dekar fôrnepe. På gården var det 140 frukttrær og 19 bærbusker. Besetningen var på 4 hester, 3 kalver, 4 okser, 1 kvige og 10 kyr. På gården var det også 4 griser og 30 høns.

Bærum kommune kjøpte gården i 1981.

Låven er bygget av tømmer og er sannsynligvis verneverdig.

Småbruk utskilt fra Horni
Rønningen (Nyrydningen)
Se egen omtale

Hornienga (Engen)
Se egen omtale

Husmannsplasser under Horni:
Kalveløkka
Se egen omtale

Jordbru
Se egen omtale

Bakken
Se egen omtale

Øvre og Nedre Libakke
Se egen omtale

Gamle Rønningen
Se Detaljkart

Hansebakken.
Se egen omtale

Askelia
Se egen omtale

Grønli  (Horniveien 113)
Se Kart og bilde ovenfor

Granli  (Stoviveien 24)
Se Kart og bilde ovenfor


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

horni.no

SEFRAK-registeret

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Budstikka 23. januar 2011

 

 

 



 

Mellom Horni til venstre og Øvre Horni til høyre 1969. Sett fra øst.
Kilde: Bærum bibliotek
Horni 2019. Vi ser det har vært en del endringer i bygningsmassen sammenlignet med 1980. Se bildet nedenfor. Sett fra syd. Kilde: kart.1881

Horni

Horni 1980. Bygningsmassen her er forholdvis lik den vi ser på bildene nedenfor fra 1969. Sett fra syd. Kilde: kart.1881
Nedre Horni til venstre og Mellom Horni til høyre 1969. Våningshuset til venstre er fra første del av 1800-tallet. Se også neste bilde. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Nedre Horni 1900. Sett fra nordvest. Kilde: Bærum bibliotek
Øvre Horni
Mellom Horni
Nedre Horni
Nedre Horni 2020. Stovivannet i bakgrunnen. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Granli var en husmannsplass under Horni og lå der det grå huset til høyre, Stoviveien 24, ligger i dag. Se Kart. Sett fra nordøst, fra Stoviveien. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Grønli var en husmannsplass under Horni som lå der Horniveien 113 ligger i dag.
Se Kart. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Ved Stovibekken, ca. 200 m sydøst for Horni, ser man restene etter en stor kvern.
Se Kart. Sett fra vest. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Restene etter kverna. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Aagot Stordahl på Nedre Horni med en hest 1975. Se teksten nedenfor.
Kilde: Bærum bibliotek
Potetsetting på Nedre Horni 1959.
Kilde: Bærum bibliotek