Tilbake til startsiden

Nordre Stovi Vestre har adresse Gamle Jarenvei 70. Nordre Stovi Østre har adresse Gamle Jarenvei 30 - 33 og 70. Søndre Stovi har adresse Gamle Jarenvei 60.

Stovi, også skrevet Ståvi, er i dag to gårder med gårdsnummer 62 og 63.

Den opprinnelige Stovi gård var en av de tre vingårdene på Jaren.
Stov i Stovi kommer av stafr (stav), og betyr noe langstrakte og rett. Stovi ligger på den rettlinjede terrengformasjonen Jaren vest for Isielven mellom Skui og Tanum. I-en i Stovi stammer fra ordet vin som betyr gresslette/beite. Vingårdene ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.
Navnet ble tidligere skrevet Stofvin, Stoffim, Stoffuin, Stoffue og Stovie.

Stovi ble trolig ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.) og kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger.

På Stovi er det funnet to skafthulløkser fra steinalderen. En skafthulløks er en steinøks med hull i steinen til å tre skaftet gjennom.

Gården ble tidlig delt i Søndre Stovi og Nordre Stovi. Begge var store gårder.

Stovigårdene drev med trekullbrenning i sin skog i Vestmarka for levering til Bærums Verk.

Stovi setret på Ståvivollen.

Fra 1674 hadde Stovi gård tinglyst rett til laksefiske i Isielven. Gården hadde også fiskerett i Stovivannet.

Stovigården hadde kvern i Stovibekken. Se Kart.
.
Ved Stovi ligger Vinsvoll-loftet

Søndre Stovi
Søndre Stovi (også kalt Sø-ståvi) var kirkegods under Nonneklosteret, ble i 1661 krongods, og kom deretter under Kreftingfamilien på Bærums Verk. På auksjonen i 1766 etter Anna Vogt Krefting på Bærums Verk ble gården solgt, og den ble da en selveiergård. Søndre Stovi har blitt solgt flere ganger. Gården har blant annet vært eid av skipsreder Martin, Wilhelmsen Berger, som hadde den til 1855. Berger var en av Askerbygdas dyktigste menn. Han var ordfører i 1841 og i perioden 1854 - 1859.

Hans Borchgrevink kjøpte Søndre Stovi omkring 1930. Han solgte det meste av gården til Bærum kommune. Han beholdt låven som ble flyttet lengre syd, der han etablerte en ny gård. Se kart.

Hovedbygningen på den opprinnelige Søndre Stovi, og arealet omkring, ble senere solgt til familien Berggrav som er eiere i dag (2020).

I 1826 hadde gården 170 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. Søndre Stovi hadde utilstrekkelig med beitemark ved gården, men kompenserte det med seterdrift på Ståvivollen i Vestmarka.
I 1939 var Søndre Stovi på 592 dekar totalt, hvorav 207 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Hans Borchgrevink hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 13 kyr, 9 sauer, 7 smågris, 2 purker og 30 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 15 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete.

På den tidligere sommerhytta Ståvihøgda ble det i 1946 satt opp et staselig verneverdig telemarksstabbur fra 1795. Gården ble i 1980-årene solgt til Bærum kommune.

Bærum Kennel
Bærum Kennel ligger på gården som ble etablert av Hans Borchgrevink syd for Søndre Stovi (se ovenfor). De skriver på sin hjemmeside:
Bærum Kennel ble etablert i 1994 på Søndre Ståvi av Peder Kielland og Katie Moriggi. Både Katie og Peder har holdt på med hunder hele livet og har lang erfaring. Begge har vært aktive innen hundesport, utstillinger, jaktprøver og hundeoppdrett. I tillegg har det blitt flere tillitsverv i hundeklubber.
På Bærum Kennel er det født og oppfostret både Norgesmestre og kongepokalvinnere innen fuglehundsporten, med den meste kjente av de alle, legenden Vorsterhunden Ståvi Snøgg, i spissen. Bak oppdrettet stod Hans og Babs Borchgrevink. Deres etterkommere Peder Kielland og Katie Moriggi, som overtok Ståvi gård i 1987, drev videre i deres ånd.

Stoviberget var husmannsplass under Søndre Stovi.

Nordre Stovi
Nordre Stovi lå i middelalderen under kirken. I 1625 lå den under Nesøygodset og Nonneklosteret, så under Kreftingfamilien på Bærums Verk. Nordre Stovi
ble en selveiergård i 1715.
Gården ble i 1720 (1715?) delt i Nordre Stovi Vestre og Nordre Stovi Østre.

Nordre Stovi, Østre
Nordre Stovi Østre hadde teinested i Isielven ved Vøyenenga.
Nordre Stovi, Østre hadde i 1826 130 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 10 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 var gården på 230 dekar, hvorav 93,5 dekar var jordbruksareal og 93 dekar barskog. Bonden Yngve Gjerløff hadde 2 hester, 1 kalv, 2 okser, 6 kviger, 14 kyr, 2 sauer, 2 griser og 38 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar blandkorn, 2 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 26 frukttrær og 10 bærbusker. Gården har hyppig skiftet eiere.

Stovi plass ved Gamle Jarenvei var husmannsplass under gården.
Se egen omtale

Småbruk utskilt fra Nordre Stovi, Østre
Ringvoll og Ringvoll teglverk
Se egen omtale

Solheim (Midtimellom)
Se egen omtale

Nordre Stovi, Vestre
Nordre Stovi, Vestre hadde i 1826 150 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer.

Gården drev tidlig på 1700-tallet og senere med teinefiske etter ål ved utløpet av Stovivannet. Gårdens teinested i Isielven lå ved Vøyenenga.


I 1939 var gården på 445 dekar, hvorav 230 dekar var til jordbruk og 200 dekar barskog. Bonden Sigurd Næss hadde 6 hester, 4 kalver, 1 ung okse, 3 kviger, 13 kyr, 5 sauer, 5 lam, 2 kje, 3 geiter, 1 gris, 30 høns, 20 kyllinger, 3 gjess og 2 kalkuner. Det ble dyrket 13 dekar vårhvete, 3,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 9,5 dekar grønnfôr, 5,5 dekar poteter, 3,5 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 70 frukttrær og 90 bærbusker.

Den delen av gården som lå ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger.

Husmannsplasser under Nordre Stovi, Vestre
Nygårdshytta

Ståvihagan
Se egen omtale

Stovienga
Se Detaljkart


De tre plassene er utparsellert til boliger. Fra Stovienga ble det skilt ut tomt i Vøienenga til Landhandleri.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

kennel.no

SEFRAK-registeret


 

 

 

 

 



 

Nordre Stovi 1969. Vi ser Nordre Stovi Vestre til venstre og Nordre Stovi Østre foran til høyre. Det hvite huset til venstre er våningshuset på Nordre Stovi Vestre. Dette ble bygget opp i 1878 etter en brann. Til høyre for dette huset ser vi stabburet fra midten av 1800-tallet. Midt i bildet ser vi våningshuset (med fire vinduer) fra 1700-tallet på Nordre Stovi Østre. Til høyre for dette huset ser vi stabburet fra midten av 1800-tallet. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Nordre Stovi 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning

Stovigårdene

Våningshuset på Nordre Stovi Østre 1971. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Stabburet og litt av driftsbygningen på Nordre Stovi Østre 1971. Sett fra syd.
Kilde: Bærum bibliotek
Gårdsplassen på Søndre Stovi 1910. Vi ser Lars Toresen, Karl Tanum, Hans A. Tanum og Sigurd, Arnt og Øistein Næss. Kilde: Bærum bibliotek
Til høyre ser vi våningshuset på Nordre Stovi Østre. Sett fra syd. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Nordre Stovi Vestre 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Stabbur og litt av driftsbygningen på Nordre Stovi Vestre 2020. Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Stovi 2020. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning