Tilbake til startsiden

Søndre Holo har adressen Holoveien 5 - 9. Nordre Holo har adresse Vestmarksveien 108 - 116.

Holo ble ryddet i yngre jernalder (550 evt. - 1050 evt.).

Navnet kan komme av "hulning i terrenget". Navnet har tidligere vært skrevet Holle og Hoelle.

På Holo er det funnet en spissnakket steinøks fra steinalderen (10 000 fvt. - 1700 fvt.).

Gården tilhørte lagstolen i Christiania til omkring 1762. Da ble den delt i Nordre Holo og Søndre Holo og kom på private hender.

På en utskilt tomt bygget sykepleierne ved Bærum sykehus en tømmerhytte, Søsterhytta, til rekreasjon. Eiendommen ble senere kjøpt tilbake til Holo. Se bildet ovenfor og Detaljkart.

Holo hadde i 1686 en flomkvern, Holokvenna, ved Holokulpen i Skustadelven ved Nedre Søengen. Se Detaljkart

Holosaga skal på 1600- og 1700-tallet ha ligget ved Stokkerelven. Se bildet ovenfor og Detaljkart

Vestmarksetra var ingen seter, men en sportskafé som i 1930-årene ble bygget på et flott utsiktspunkt i Holo gårds skog.

Asker Seminar, begynnelsen på lærerutdannelsen i Norge, startet i 1834 i lokaler på Holo og ble flyttet til Bjerke i 1839.

Nordre Holo
Nordre Holo hadde i 1826 75 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 28 favner ved.
I 1939 var Nordre Holo på 900 dekar, hvorav 175 dekar var jordbruksareal og 680 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 2 kalver, 1 okse, 1 kvige, 2 kyr og 9 høns. Det ble dyrket 15 dekar hvete, 55 dekar havre, 6 dekar poteter, 0,5 dekar gulrot, 0,1 dekar purre, 0,1 dekar selleri, 0,1 dekar persille, 0,1 dekar agurk og 0,1 dekar rabarbra. I hagen var det 25 frukttrær.

Nordre Holo ble overtatt av Jørgen W. Cappelen og senere, i 1956, av Peder Cappelen. Eier i dag (2019) er hans sønn som også heter Peder Cappelen. Han har solgt alle bygningene på gården, men beholdt jordveien hvor det dyrkes gress.
Peder Cappelen har bygget en laftet tømmerbygning i skogen syd for Gamle Gupuvei. Den er godkjent som "Hovedbygning" for Nordre Holo. Se Detaljkart

Småbruk skilt ut fra Nordre Holo og Husmannsplasser under Nordre Holo
Sørli
Se egen omtale

Kattås
Se egen omtale

Kattåsbråtan
Se egen omtale

Sagbakken
Se egen omtale

Sæterbråtan
Se egen omtale


Søndre Holo
Søndre Holo hadde i 1826 60 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. De sådde 6 tønner korn og satte 5 tønner poteter. Det året solgte bonden Hans Larsen 28 favner ved.

I 1939 hadde bonden Sigurd Holo kjøpt til noen jorder, slik at totalarealet var 979 dekar. Av dette var 75 dekar jordbruksareal og 877 dekar barskog. Besetningen var 1 føll, 1 hest, 9 kyr og 22 høns. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 0,5 dekar grønnfôr, 6,5 dekar poteter, 4 dekar fôrnepe og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 98 frukttrær og 41 bærbusker.

Søndre Holo hadde 10 utleiehytter i Vestmarka. I 1937 ble sportskaféen Vestmarksetra bygget.

Under andre verdenskrig (1940 – 1945) hadde gården stor produksjon av tobakk.

Melkeproduksjonen tok slutt i 1954. I mange år ble det drevet planteskole for produksjon av prydbusker til hagesentre og anleggsgartnere.

I dag (2020) eier Kristian Holo gården. Gården driver høyproduksjon til egne og oppstallede hester. Skogen er også en viktig inntektskilde.

Småbruk utskilt fra Søndre Holo og husmannsplass under Søndre Holo
Nordli
Se egen omtale

Løkka
Se egen omtale


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

 

 

 

 

 



 

Holo 1960. Vi ser Søndre Holo til venstre og Nordre Holo til høyre. Det hvite bolighuset med to piper til venstre i bildet er våningshuset på Nordre Holo. Til venstre for dette, bak trærne, ser vi det lyse taket på våningshuset på Søndre Holo. Dette huset er fra midt på 1700-tallet. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Holo 2017. Sett fra syd. Kilde: kart.1881

Holo

 

Våningshus Søndre Holo
Våningshus Nordre Holo
Brakke flyttet fra Fornebu.
Tidligere boklager for Cappelens Forlag.
Nå kontor.
Stabbur
Boklagre for Cappelens Forlag
Driftsbygning
Våningshuset på Nordre Holo 2020. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Søndre Holo 2020. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Brakke som ble flyttet fra Fornebu i 1961. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Søsterhytta 2020. Den ble bygget på en tomt utskilt fra Holo. Se teksten nedenfor.
Sett fra vest. Se også Detaljkart. Foto: Knut Erik Skarning
I dette området, nedenfor fossen i Stokkerelven, lå Holosaga. Det er vanskelig å finne spor etter sagen i dag. Bildet er tatt i 2020. Sett fra sydøst. Se også Detaljkart..
Foto: Knut Erik Skarning