Tilbake til startsiden

Bjerketun har adresse Sopelimskroken 14.

Etter at Asker seminar flyttet fra Bjerke, leide Kristiania kommune eiendommen til tvangsskole for gutter. Fra 1904 drev staten Søndenfjeldske Skolehjem for piker her. Senere ble dette til Bærum offentlige skole.

I 1951 kom lov om spesialskoler, og Bjerketun ble da definert som en spesialskole.
I 1953 ble barnevernsloven med totalforbud mot fysisk straff innført i barnevernsinstitusjonene.
De barna den ordinære skolen ikke taklet, ble sendt til spesialskoler, og de barna spesialskolene ikke klarte å hjelpe, skulle verneskolene motta. Bjerketun ble en slik verneskole. En annen var Foldin på Bastøy.
Formålet med verneskolene var å gi barna "oppdragelse, karakterdanning og arbeidstrening". Navnet ble nå Bjerketun offentlige skole. Som verneskole ble skolen overført fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Sosialdepartementet.
Elevene bodde i bygningen Granum. Det var høye gjerder rundt denne bygningen. Jentene måtte legge seg klokken 20.30, og dørene til soverommene hadde alarm og ble låst med bolter. Klærne måtte henges utenfor dørene, og begrunnelsen for dette var at man var redd elevene skulle rømme. Isolat som avstraffelse var vanlig.
Skolen ble nedlagt i 1961 etter "Bjerketun-saken" Se nedenfor.

I 1963 besluttet staten å opprette et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem på stedet. Dette startet opp i 1964. Behandlingshjemmet var direkte underlagt Helsedirektoratet og hadde faglig tilsyn fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Fra 1964 til utgangen av 2005 var ca. 750 ungdommer innskrevet ved institusjonen.

Bjerketun ble overtatt av Akershus fylkeskommune 1978. Det ble da tatt opp eldre barn og ungdom, deriblant kriminelt belastet ungdom og stoffmisbrukere.

Behandlingshjemmet har følgende avdelinger: Tunet (AFE-bygningen på bildet ovenfor), Skogstua og Granum.

I dag (2020) heter stedet Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling BUPA Seksjon for behandling, og ligger under Vestre Viken. Her tilbys primært langtidsbehandling for innlagte barn og unge med alvorlige psykiske lidelser, sammensatt problematikk og lavt funksjonsnivå.
Pasientene blir henvist fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, eller fra en av de andre seksjonene i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling.

Jorden er solgt og fordelt som tilleggsjord til Bjerke, Furuset og Staver.

I 1987 ble det etablert et flyktningmottak på området. Mottaket ble nedlagt i 2008 og erstattet av et nytt ridesenter for skoleridning. Her er det bygget en ny ridehall og stallplasser for 30 hester.

Bjerketunsaken
I 1960 kom det frem påstander om at det hadde foregått langvarig fysisk og psykisk avstraffelse av barn ved Bjerketun. Avsløringene kom i februar - mars 1960 gjennom en serie artikler i Dagbladet. Hovedkilden var en psykolog, Gori Gunvald, som arbeidet ved institusjonen. Det ble blant annet påstått at pasienter var blitt tiltalt på en utilbørlig måte, at noen var blitt slått og at jenter var blitt avkledd i mannlige ansattes nærvær. Dessuten skulle det ha vært missbruk av isolat. Sosialdepartementet ba Riksadvokaten om å foreta en rettslig etterforskning av opplysningene.

Det ble rettsak i Sandvika i januar 1961, og i oktober 1962 kom Riksadvokatens konklusjon. Det ble ikke funnet tilstrekkelig bevis for straffbare forhold, men reist kritikk mot driften av Bjerketun, blant annet for manglende reglement. Saken endte med at verneskolen ble nedlagt og alle de ansatte oppsagt.

Boka om Bjerketun av Gori Gunvald kom ut på Pax forlag i 1967. Pax beskriver boka som "en nærgående dokumentasjon både av et brutalt institusjonsmiljø og av statens unnfallenhet med hensyn til å respondere på vedvarende klager om overgrep og vanskjøtsel". Boka og dens mange etterspill fikk blant annet som konsekvens at sosialminister Gudmund Harlem i 1961 ble overflyttet til Forsvarsdepartementet. I boka kritiserer Gori Gunvald både stortingsrepresentant Kjell Bondevik og helsedirektør Karl Evang for å utvise passivitet.

 

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bjerketun

vestreiviken.no

Landsvernplan for helsesektroen

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernsforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Kostveit, Eva Holo. (2020). Skolehjemsjentene på Bjerketun. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 60. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.

Bjerketun 1950. Sett fra sydvest. Vi ser vognskjul og garasje (tidligere bryggerhus) som vi ikke ser på det øverste bildet. Sammeligner vi med det øverste bildet fra 2017, ser vi at noen bygninger fra 1950 er revet. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Bjerketun 2017. Oppe i venstre hjørne ser vi stabburet og Ambulant familie enhet
(AFE)-bygningen (tidligere kalt Kjøkkenbygningen og Tunet), som er opprinnelige bygninger fra 1839. Vi ser også administrasjonsbygningen, Borgen, fra 1910. Granum fra 1920 ser vi til høyre i bildet. Skogstua ligger til venstre, utenfor bildet. Kilde:
kart.1881

Institusjonen Bjerketun

Granum 2020. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Administrasjonsbygningen (Borgen) 2020. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet og AFE-bygningen 2020. Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning
Skogstua 2020. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
AFE-bygningen
Administrasjonsbygningen
Stabburet
Granum
Vognskjul
Vognskjul 2020. Sett fra øst. Bygningen er fra 1827. Foto: Knut Erik Skarning
Garasje 2020. Venstre del er opprinnelig bryggerhus fra 1827. Høyre del ble bygget i 1870. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Garasje (tidligere bryggerhus)
Vognskjul