Tilbake til startsiden

Staver har adresse Vestmarksveien 27.

Staver ble ryddet i yngre jernalder (550 evt. – 1050 evt.) og er skilt ut fra Ringi.

Tidligere ble navet skrevet stafr, som betyr stav. Dette kan ha sammenheng med at gården ligger på en langstrakt høyde.

Gården har tidligere, i 1340, vært delt.
Staver har aldri vært kirkegods.
I 1625 lå gården under Nesøygodset som ble solgt til Knud Frantzen i 1663. Deretter lå gården under Bærums Verk til 1766. Senere ble gården solgt flere ganger. I 1794 ble den solgt til Hans Toresen, og hans etterkommere har senere eid gården.

Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun.
Se Detaljkart

Staver hadde opprinnelig et skogstykke på Sveltåsen i Vestmarka.

Gården setret på Ringivollen i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 dekar (mål) skog mellom Grønland og Ståvivollen fra Tokerud.

Staver gård skar is på Ståvivannet.

Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.

På Staversletta var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Se Detaljkart. Sletta ble mye brukt til dans, Sankthansfeiring, stevner og idrettsøvelser.

Idrettslaget Tyrving ble startet på Staver i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år. I jubileumsboken Tyrving 1922 - 1997 er klubbens historie grundig beskrevet. Her står det om klubbens oppstart: "17. juni 1922 gikk fire venner og ryddet jordet på Staver gård for åkersennep mens de satte ord på noen tanker. Under en kort ryggstrekk ble gutteklubben "Freidig" stiftet, men av praktiske grunner fremdatert til dagen etter. De fire var brødrene Kristoffer og Rolf Staver, Ragnar Kraugerud og Thorleif Olsen. De ga hverandre verv, med Rolf "Boien" som klubbens første menige medlem. Idretten de første årene var fotball, ski og skøyter - ja, man var til og med en snartur innom boksing. De fleste slike smågutteklubber gikk inn i glemselen når siste rest av den første fotballen var sparket inn i skauholtet rundt løkka eller ble liggende på et hustak. Andre viste stor levedyktighet og kom litt etter litt inn i fastere former. Slik var det med "Freidig", takket være de første bærende krefter, som har vært med oss tett opp til i dag. I 1926 ble gutteklubbens navn endret til "Tanum Idrettslag" og 15. november 1945 til "Tyrving"."

I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. De sådde 7 tønner korn og satte 10 tønner poteter.
I 1939 hadde bonden på gården, Harald Staver, 810 dekar, hvorav 267 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 18 kyr, 5 svin og 60 høns. Det ble dyrket 25 dekar hvete, 6 dekar bygg, 45 dekar havre, 16 dekar blandkorn, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 16 dekar kålrot, 0,7 dekar kål, 0,8 dekar jordbær og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 222 frukttrær og 67 bærbusker.

Livet på gården er grundig dokumentert i et hefte skrevet av Kristoffer Staver i 1987. Det finnes på Bekkestua bibliotek.

Staver gård leide ut rom til elever ved Asker Seminar.

Staver driver i dag (2019) med korn, gress, storfe og sau. Jorda leies bort.

Staversletta bygges ut med boliger i 2020.


Hilton
Hilton var en liten gård med plassene Slependen og Marienlyst. Hilton ble kjøpt av Staver i 1784.
Marienlyst ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Se egen omtale.

Tanumsbråtan
Husmannsplassen Tanumsbråtan lå under Staver. Husene ble revet i 1890.
Se Detaljkart


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Staversletta Boliger

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

SEFRAK-registeret

 

 

 

 



 

Staver 1969. Foran ser vi det hvite våningshuset (senere gult) som antas å være fra 1760 - 1780. Stabburet til høyre for dette huset er fra første del av 1800-tallet. Driftsbygningen er fra midten av 1800-tallet. Til venstre for våningshuset ser vi bryggerhus/drengestue fra første del av 1900-tallet. Sett fra sydvest.
Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Staver 2020. Vi ser våningshus. stabbur og driftsbygning. Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning

Staver

Våningshuset og stabburet på Staver 1969. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Staver 2020. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning
Til venstre ser vi det som var bryggerhus/drengestue. Sett fra vest. Bildet er tatt 2020. Foto: Knut Erik Skarning